© 15/12-2002, Rune Henning Johansen, http://rhj.info/, rhj@rhj.info. Negativ skatt

Dette er en kopi av noe VG har lagt ut. Her kan du se originalen, både normalt og skrivervennlig.

VG Debatt
Av Rune Henning Johansen

Med dagens ordning er det bare de som tjener mer enn et visst beløp, som må betale inntektsskatt. At de med små inntekter skal få beholde pengene, er ikke urimelig. Men hva med dem som har enda mindre inntekt, eller kanskje ingen? For disse er det diverse offentlige støtteordninger. Noen av ordningene er automatiske. Er du gammel nok, får du alderstrygd. Er du yngre, må du kanskje søke om sosialhjelp. Det er uansett et godt prinsipp i vårt land at alle skal ha et minimum å leve av. Så hvorfor ikke la det gå automatikk i dette?

Med negativ skatt vil en hver voksen person i dette landet ha krav på et visst beløp utbetalt per måned. Dette er ikke noe han eller hun vil måtte søke om. Grunnbeløpet vil selvsagt kunne variere avhengig av forsørgerplikter eller utgifter til kroniske sykdommer. Hvis disse personene begynner å få litt inntekt, vil utbetalt beløp automatisk reduseres. Men denne reduksjonen vil aldri være så stor at det ikke vil lønne seg å tjene mer penger. Ved høy nok inntekt, vil man komme dit hen at man hverken får utbetalt penger, eller betaler skatt. Ved enda høyere inntekter, vil man selvsagt begynne å betale skatt. Det viktige er at uansett inntekt, vil det alltid lønne seg å tjene mer.

Ingen sosialklienter

Ideen med negativ skatt er tidligere beskrevet i Milton & Rose Friedmans «Rett til å velge». Selv om de muligens forenklet problemene med et slikt system, la de ikke skjul på et klart hinder i veien for innføringen av dette. Det er mange mennesker som arbeider i dagens velferdsbyråkrati. Med negativ skatt, vil mange av disse ikke lenger ha en trygg arbeidsplass. De fleste sosialklientene vil kunne klare seg med det utbetalte grunnbeløpet. Sosialkontorene vil rett og slett miste sine «kunder».

Et annet mulig problem er de som frivillig vil gå arbeidsløse. Noen vil det utvilsomt være som rett og slett ikke gidder å jobbe. Men det er vel ingen som benekter at det allerede finnes mange slike, selv med dagens kostbare kontrollbyråkrati? En annen sak er at negativ skatt vil gjøre det enklere å komme ut i arbeidslivet. Man vil ikke risikere å miste sosial støtte ved å ta seg noen jobber her og der. På den måten kan statens inntekter øke og utgiftene minske.

Hvor kommer så den flate skatten inn i bildet? En annen måte å innføre negativ skatt på, er ved at alle voksne mennesker i Norges land en gang i måneden får utbetalt det beregnede grunnbeløpet. Dette beløpet kan da være å regne som en samfunnslønn. For hver krone man så måtte tjene, vil man betale en konstant andel i skatt. Dermed får man flat skatt for alle lønnsinntekter.

Ikke urimelig

På grunn av den utbetalte samfunnslønnen, vil det bare være de aller høyeste inntektene som får en reell skatteprosent som svarer til det faste trekket. I så måte vil skatten være svakt progressiv. Noen vil kanskje påpeke det urimelige at selv milliardærer vil få utbetalt grunnlønnen. Men utgiftene med å utelukke de rikeste, vil antageligvis koste mer enn forenklingen ved å betale ut penger til alle. De som tjener bra, vil likevel betale inn mange ganger dette beløpet i skatt. Det offentlige vil ikke tape noe penger på slike midlertidige lån. De virkelige store besparelsene, vil komme som følge av at hver eneste inntektskrone vil ha det samme faste prosenttrekket i skatt. I så måte er det bare negativ skatt som virkelig kan kalles for en flat skatt.

VG 05.11.1998

15/12-2002: