Så langt har jeg fått inn ti anmeldelser hos
mao.no:
2003:
2002:
2001:
Mektig
Selv med sine 1258 sider er dette en bok man vanskelig legger fra seg. Hver
enkelt leder er så godt skrevet at man hele tiden får lyst til å lese enda
én. Boka fungerer meget bra, både som underholdning, opplæring og som et
historisk verk. Man får levendegjort nyheter fra de siste tretti årene. Den
tematiske inndelingen fungerer meget bra. Av og til er ironien godt skjult,
men litt må man kunne kreve av leserne. At enkelte kjepphester gjentas, er
bare irriterende hvis man tilfeldigvis er uenig. (Boligprisene i Oslo blir
ikke vel nødvendigvis lavere selv om markagrensa brytes? All internasjonal
erfaring tilsier jo at prisene øker dess større byene blir.)
Skal man ta frem noe negativt, blir det detaljer som at dateringene burde
vært plassert før og ikke etter de enkelte lederne. Da ville man sluppet å
bla forover for å sjekke hva Hegnar mener med det "forrige århundre". Småfeil
burde vært rettet, eller i det minste kommentert i fotnoter. (Frankrike hadde
ingen ny sosialistisk president i november '97.) Litt merkelig er det også at
Hengar konsekvent skriver "et øre" når han omtaler småpenger. Det skal være
"en øre". (Poeng: 5 av 6)
Rune Henning Johansen
Lesbar, men ikke så mye mer enn det
Tenk deg at hvem-som-helst kan se og høre alt hva du gjør, og alt du har
gjort! Det er et velkjent tema innen science-fiction som her blir beskrevet,
et tema som er mer aktuelt nå enn noen gang tidligere. Romanen er lettlest og
den fenger. Den sosiologiske beskrivelsen fungerer utmerket. Man får en grei
og tankevekkende beskrivelse av det totale overvåkningssamfunnet. Det
teknologiske aspektet er for fremtidsrettet til å kunne bedømmes nå. Men man
får et godt inntrykk av at dette faktisk er mulig. De historiske oppdagelsene
som blir gjort, er både morsomme og troverdige.
Men dette er ikke av de bøker man leser flere ganger. Personene er
overfladisk beskrevet, handlingen fenger egentlig aldri og avslutningen er
litt vel pompøs. Historien tar aldri helt av, hverken som misjonering eller
underholdning. En bok som er mest for den harde kjerne av
science-fiction-fans. (Poeng: 3 av 6)
Rune Henning Johansen
En nødvendig bok
Det er dessverre mange dårlige sider ute på webben. De er trege å laste ned,
brukergrensesnittene er dårlige og designen er ikke tilpasset dagens
dataskjermer. Mange utviklere bør utvilsomt lese denne boken.
Det som imponerer mest med boken til Kristian Austad, er spennvidden. De
første kapitlene tar for seg de mest elementære tingene ved webben. Selv uten
forhåndskunnskaper om Internett, vil man her kunne lære seg det nødvendige.
Men likevel klarer forfatteren å introdusere og forklare stort sett alt som
er av nye teknikker og begreper på webben. Man får følelsen av at det er lett
å lage både vakre og funksjonelle web-sider. Noen svakheter er det likevel i
boken. Eksemplene på html-kode er lagt ut flatt og ustrukturert. Dermed blir
det nærmest håpløst å lese seg til forståelse. Her burde det vært spandert
ekstra plass til pedagogiske innrykk. Forfatteren kunne også spandert litt
flere ord om Java, dvs. litt mer enn at Java ikke er det samme som
JavaScript. Han burde i det minste forklart hva en Java-applet er. Austad
kunne også med fordel tatt for seg fast-bredde-tyranniet. Det er de færreste
sider på webben som klarer å tilpasse seg varierende bredder i nettleserenes
vinduer. (Poeng: 4 av 6)
Rune Henning Johansen
Leonardo fascinerer, men det gjør ikke boka
Dette er ingen dårlig bok. Vi får følge Leonardo fra fødsel til død.
Skildringen av samtiden er god, og vi får innblikk i livet til datidens
politikere, andre kunstnere og andre vitenskapsmenn. Men likevel sitter man
igjen med følelsen av at boken var unødvendig. Kom det egentlig frem noe nytt
om Leonardo da Vinci?
For en som ikke kjenner til Leonardo, kan boken være en grei innføring. Men
bruken av bildematerialet virker lite gjennomtenkt. Forfatteren bruker mange
ord om Mona Lisa, Madonna i Grotten og Nattverden. Når så leseren ikke finner
disse gjengitt i boka, virker det bare irriterende.
Stein Gabrielsens norske oversettelse er god nok. Men den gjentatte bruken av
ordet "feilaktige" er også irriterende. Det finnes nok av korte norske
alternativer.
Det som fascinerer er når Leonardo selv kommer til orde, enten i tegninger
eller i sitater. Siden dette er en bok om og ikke av Leonardo, virker det som
om Michael Whites egne ord ikke helt klarer å fascinere leseren. (Poeng: 2 av
6)
Rune Henning Johansen
Fortsatt en bok som gjør inntrykk
Malcom-X var utvilsomt en mann med for store evner for datidens USA. Som
farget ble det i stedet en kriminell karriere som endte med pågripelse og
dom. I fengsel fikk han igjen mulighet og anledning til å lese. Han kom bort
i læren til Elijah Muhammed, en forvrengt og rasistisk variant av Islam. Vel
ute av fengsel ble han en prest i denne sekten, en folketaler og en
representant for de sinte sorte. Han brøt med Elijah Muhammed og dro på
pilegrimsferd til Mekka. Han kom tilbake med ny innsikt, både mildere og mer
tolerant. Dessverre ble han brutalt myrdet før vi fikk se hva denne innsikten
kunne medført.
Denne biografien skildrer de forskjellige fasene i livet til Malcom-X. Vi
opplever både fanatisme og tvil. Innblikket i hvordan Muhammed Ali ble
verdensmester, og den avslappede feiringen deretter, er av de ting som gjør
inntrykk. Men det er også små utrykk og tanker her og dersom gjør at man
husker boka. En merkelig bok, men samtidig både god, inspirerende og
tankevekkende. (Poeng: 6 av 6)
Rune Henning Johansen
Obligatorisk for reklamefolk
Det er laget mye fin reklame, både morsomme, kunstneriske og inspirerende.
Men selger de? David Ogilvy var en av de første som inntok en vitenskapelig
holdning til reklame. At han likte reklame, er det ingen tvil om. Men han
glemte aldri formålet med reklame, nemlig å selge det man reklamerer for.
Denne boken fra 1987 er skrevet av en mann som ble rik av å kunne presentere
ord og bilder. Boken er både underholdende og lærerik. Den er kanskje litt
for god? Leseren kan lett få den oppfatning av han eller hun selv er blitt en
ekspert i reklame. Men leseren vil senere finne mange åpenbare feil og
mangler ved dagens reklamer. Dette kan tyde på at mange reklamefolk også
burde lese denne boken.
Dessverre er boken allerede blitt litt uaktuell. Hva Ogivly ville ment om
reklame på Internett, med overflod spam og bannere, vil man dessverre aldri
få svar på. (Poeng: 5 av 6)
Rune Henning Johansen
Episk og tankevekkende
Stephen Baxter beviser her at det fortsatt er mulig å skrive god
vitenskapelig science fiction. I denne romanen lekes det med reiser til
astroiden Cruithne, dommedagsprofetier, intelligente tiarmede blekkspruter og
en radio som kan ta i mot signaler fra fremtiden. Språket er elegant og
historien er godt fortalt.
Dette er ikke bare er science fiction, men også sosio fiction. Beskrivelsen
av det monopolistiske NASA var skremmende god. Kan man allerede nå se små
tegn til en organisasjon som hindrer også andre i å nå ut i verdensrommet?
Dette er av de bøker det var vanskelig å legge fra seg. Men slutten er litt
forvirrende. Man sitter igjen med en 2001-følelse; hva var det egentlig som
skjedde? Mange av de tekniske og vitenskapelige begrepene kan også virke litt
forvirrende. Dette er en god bok, men den krever mye av leseren; kanskje litt
for mye. (Poeng: 4 av 6)
Rune Henning Johansen
En episk historie
Et koloniskip er på vei fra jorden til en av våre nabostjerner da noe går
galt. Den eneste utveien er å søke mot vakuumet i det intergalaktiske rom.
Kontakten med jorden blir brutt, og vi følger mannskapets fortvilelse når den
økte hastigheten gjør at romskipet samtidig blir en tidsmaskin; sekunder
ombord i romskipet blir til årtusener på jorden.
Historien er på mange måter en god beskrivelse av Einsteins
relativitetsteori. Slutten kan virke litt tynn vitenskapelig. Men innen man
kommer så langt, har leseren forlengst latt seg trollbinde av historien. Av
de bøker man husker! (Poeng: 5 av 6)
Rune Henning Johansen
Hvis bare flere kunne lest denne boka
Selvsagt er det sant at jorden er rund. Men er det nå så sikkert av vi bor på
utsiden av denne kula? En av flere kvasivitenskapelige teoriene forfatteren
tar et oppgjør med i denne boka, er troen på "den hule jorden" med sola i
midten.
Mye av det Gardner beskriver, er i dag ukjent. Men underholdningsverdien er
ikke mindre av den grunn. Dessverre er ikke alt blitt foreldet. Av de ting
som blir omtalt, og behørig slaktet, er dianetikk; forløperen til
scientologi.
En gammel bok, men vel verdt å lese den dag i dag. Den burde være
obligatorisk for en hver som har å gjøre med new-age, både kritikere og
tilhengere. (Poeng: 4 av 6)
Rune Henning Johansen
Ren svindel
Dette er boka scientologene reklamerer for, men sjelden leser. L. Ron Hubbard
skrev den i et forsøk på å lage en alternativ vitenskap om mental helse.
Takket være hans forbindelser og berømmelse innen science fiction miljøet,
fikk boka stor oppmerksomhet. Men ettersom teoriene ble etterprøvd, visste
det seg at intet fungerte. Populariteten svant hen, og Hubbard lanserte i
stedet scientologi.
Skal man ta bokas innhold alvorlig, finnes det ingen genetisk betingede
sykdommer. Forfatteren hevder selv å ha behandlet hundrevis av mennesker slik
at de aldri ville bli forkjølet igjen. Ingen av disse har noensinne stått
frem, og Hubbard kom aldri med noen dokumentasjon. (Poeng: 1 av 6)
Rune Henning Johansen
