Versjon: 24/7-2002, Rune Henning Johansen, rhj@rhj.info

Dette er originalversjonen av et innlegg i Osloposten, onsdag 2.desember, 1998. Den trykte versjonen er betydelig annerledes. Jeg har etter hvert fått en del reaksjoner på denne siden. Dette er bare morsomt. Send gjerne flere kommentarer til: rhj@rhj.info. For at flere skal få ta del i argumentene mot det jeg har skrevet, vil jeg prøve å legge ut slike brev nederst på denne siden. OBS: Så fremt ikke annet blir spesifisert, vil alle brev med kommentarer til denne siden, kunne bli offentliggjort!

Virker homeopati?

Et barn har øreverk og kommer til en homeopat. Etter åtte minutters behandling, er det slutt på plagene. Denne historien kunne homeopaten Ingrid Østensen stolt fortelle i Osloposten, 11/11. Bra? Ja, selvsagt. Det er ingen som unner et barn å ha øreverk. Er dette sant? Ja, jeg har ingen grunn til å tro at Østensen skulle lyve om dette. Men virker homeopati? Ikke nødvendigvis!

Hvorfor sluttet øreverket?

Av en eller annen grunn ble det slutt på øreverket. Homeopatene vil nok hevde at æren tilfaller de homeopatiske midlene, selv om dette er i strid med dagens vitenskapelige lære. Det er selvsagt ingen som vil påstå at dagens vitenskapsmenn og kvinner vet alt som er verdt å vite. Men før vi forkaster dagens viten, la oss si det minste se på andre forklaringer. En mulighet kan rett og slett være at plagene gikk over av seg selv. Det er det som skjer med de aller fleste tilfeller av øreverk, med eller uten behandling. Hadde barnet kommet til homeopaten en halv time tidligere, ville behandlingen har virket etter 38 minutter og ikke bare åtte. En tredje mulighet er faktisk også placeboeffekten. Barnet tror det virker, altså virker det. Denne effekten er reell og som regel til stor nytte i mye av legebehandlingen. At homeopaten har en tillitsfull opptreden, har tid til til å ta seg av pasienten og virkelig vil pasientens beste, er med å forsterke en slik effekt. I så måte kan man faktisk si at homeopatien virket, eller kanskje mer korrekt: homeopaten virket.

Hva menes egentlig med at noe virker?

Placeboeffekten er faktisk et problem når man skal undersøke om et nytt legemiddel virkelig fungerer. La oss ta utgangspunkt i et nytt middel mot hodepine. Hvordan kan man vite at det ikke er grunnet placebo, at folk får mindre vondt i hodet etter å ha tatt dette middelet? For å finne ut av dette, bruker man dobbelte blindtester. Man har en gruppe mennesker som er plaget av hodepine. Halvparten av disse får det nye legemiddelet, den andre halvparten får uvirksomme tabletter. Selvsagt vil ingen av disse prøvepersonene selv vite om de får ekte eller falsk medisin, heller ikke bør legene som behandler dem, vite noe om dette. Til slutt ser man hvem av disse pasientene det er som har fått mindre hodepine. Det er først når man kan se en klar forskjell mellom de to pasientgruppene, at man kan hevde at det ekte middelet har hatt en effekt. Det er selvsagt godt mulig at pasientene som fikk den ekte medisinen, også ble hjulpet av placeboeffekten. Men det et slikt forsøk viser, er at det er noe i selve medisinen som virker.

Virker homeopati?

Jeg har ingen grunn til å betvile Østensens ord om at hun har sett utallige ganger med egne øyne at behandlingen har effekt. Men grunnen til denne effekten, kan som nevnt være helt andre enn de stoffene hun gir sine pasienter. Hun kan heller ikke bortforklare at homeopati mislykkes når det er snakk om dobbelte blindtester. Faktum er at per dags dato, er ikke et eneste homeopatisk middel blitt godkjent som legemiddel. For å få en slik godkjennelse, må middelet klare seg gjennom en dobbelt blindtest. At homeopatiens virkninger stopper opp ved slike tester, burde være en liten vekker, både for homeopater og deres pasienter.

Bør homeopati forbys?

Nei, det ville være et overgrep mot de som både vil tro og tror på slikt. Selvsagt kan de skje at mennesker som trenger ekte medisin, dør fordi de kun får uvirksomme midler hos homeopatene. Men hvis homeopatene sender alvorlig syke til legevakten, slik Østensen hevder hun gjør, så har utvilsomt homeopatene en funksjon i helsevesenet. Noen mennesker kan også ha godt av å ikke komme til lege. Selv om legene kan gi medisiner med virkning, så betyr ikke alltid det at virkningene er av det gode. For at medisiner skal virke korrekt, må det også være korrekte medisiner. At mennesker dør av gal medisinering, er nærmest uunngåelig. Leger og sykepleiere er mennesker de også, og mennesker gjør feil. Og selv med riktig medisin, kan bivirkningene av behandlinger være farlige. En medisin som har en vikning, har som oftest også minst en biviking. At homeopatiske midler ikke har bivirkninger, er noe både tilhengere og motstandere av homeopatene kan være enige om. En annen fare med vanlig legebehandling, er at pasientene ikke tar medisin som beskrevet eller anbefalt. Bruken av nervemedisiner er urovekkende høy i Norge. En ære skal homeopatene ha: Det er ingen som er blitt pillemisbrukere grunnet dem! Så for å komme til en konklusjon som homeopatene nok bare er enig i sluttsatsen av: Av alt som ikke virker, er homeopati blant det tryggeste.