Versjon: 25/7-2002, Rune Henning Johansen, rhj@rhj.info

Bøtesatser & blinklys

I november, 1997, sendte jeg sendte inn en artikkel til Nytt om Bil, OSLO. Dette kom på trykk i nr. 19, 24. november, 1997. En innscannet versjon av artikkelen er lagt ut her. Med unntak av diverse rettede skrivefeil, er originalen som følger:

Bøtesatser & blinklys

I forrige nummer var det en oversikt over de nye bøtesatsene. Her var det en grei og fin oversikt over hvordan man lett kan bli kvitt både penger og førerkort. Men det var ikke nevnt med ett ord om hva det koster å ikke bruke blinklys.

Nå kan man lett få inntrykk av at mange bilførere ikke vet hva blinklys er for noe. Derfor passer det kanskje med en liten forklaring: På alle biler er det en hendel som kan brukes for å sette i gang noen blinkende lys, enten på bilens høyre eller venstre side. Blinklysene kan derfor brukes som et signal om en fremtidig manøver. Andre trafikanter vil dermed lettere kunne planlegge og tilpasse sin kjøring. Resultatet blir bedre flyt i trafikken og færre kollisjoner.

Dette forutsetter selvsagt at blinkingen settes i gang i god tid før selve manøvreringen begynner. Et godt forslag i så måte, er tre sekunder. Å starte blinkingen samtidig som man dreier på rattet, er derfor fullstendig bortkastet.

Av og til kan blinklyset faktisk være til hjelp for egen fremferd i trafikken. Men hvordan dette kan være tilfelle, er noe som krever mer intelligens enn hva de fleste bilførere er i besittelse av. Vi vil derfor ikke berøre det temaet her.

I stedet kan vi fastslå at det som oftest er andre trafikanter som har nytte av blinkingen. Det å bruke blinklys, kan derfor anses som en altruistisk handling. Ordet altruisme er dessverre blitt et fremmedord i våre dager. Men de fleste vil kanskje skjønne hva som menes, når de får vite at dette er det motsatte av egoisme.

Siden det å blinke er noe man gjør mest for de andre, er det selvsagt mange bilførere som ikke synes det er bryet verdt. Spør man dem om hvorfor de ikke bruker blinklyset, vil de likevel ikke skylde på egoisme. Det viser alltid at de har unnlatt å bruke blinklyset da de etter en grundig studie av trafikkbildet, fant at det ikke var nødvendig. En slik grundig studie vil som oftest kreve mer innsats enn selve blinkingen. Men her er det tydeligvis snakk om prinsipper. Alminnelig sunn fornuft, har selvsagt ikke noe med bilkjøring å gjøre. At blinkingen kan være til nytte for de fotgjengere eller syklister man ikke selv oppdager, er selvsagt irrelevant for den moderne billist.

I håp om at bilister likevel skal ta i bruk blinklyset, ble det i sin tid innført et påbud om dette. Men dette er dessverre blitt en av de såkalte sovende paragrafer. Det er ikke utenkelig at noen bilister en gang i tiden har blitt bøtelagt grunnet manglende bruk av blinklyset. Men dette må i tilfelle ha skjedd for så lenge siden at ingen lenger kan erindre det.

Det kan nevnes at også syklister har mulighet for å kunne varsle om fremtidige manøvrer. I stedet for å blinke, kan de strekke ut armen i den relevante retningen. Men med et mulig unntak av opplæring i barneskolen, er dette noe som selvsagt ingen syklister lenger gjør. Syklister er, i likhet med bilister, meget påpasselige med ikke å gjøre noe som kan tyde på den minste omtanke for andre trafikanter.

Rune Henning Johansen, Oslo

Så kan man jo spørre: Hjalp det? Medførte denne artikkelen en stille blinkrevolusjon i landet? Så alle sjåførene lyset, eller lysene?
Foreløpig ikke ... :-(


Valid HTML 4.01! Valid CSS!