Alt min far ikke fortalte

Rune Henning Johansen, Oslo, http://rhj.info/

Begge mine foreldre er fra Finnmark. Etter krigen flyttet de til Oslo. Og det var her nede de traff hverandre, ble gift og stiftet familie. Etter at de var døde, fikk jeg høre en historie fra et selskap de begge var i. Noen sa for moro skyld til min mor:

- Ja, jeg kan høre på din manns dialekt at han er fra Finnmark.

Min mor ble sur!

Ingen av mine foreldre, eller deres søsken, skammet seg over å være fra Finnmark. Men det virket kanskje av og til som om de ikke var helt komfortable med bakgrunnen nordfra. En gang spurte jeg en nå avdød tante om familieforholdene. Det første hun fortalte, var hva hennes fars etternavn hadde vært. Det var et navn hun og andre søsken hadde byttet ut lenge før jeg ble født. Jeg har en viss forståelse for både navnebyttet og at min kjære tante nevnte et fullstendig annet navn i samtalen med meg. Navnet hun ikke ville vedkjenne seg, var Kokko. Min tante kom fra bygda Skallelv, øst i Finnmark. Det var mye om den bygda jeg aldri fikk høre.

Derfor var det ganske så vidunderlig å lese bygdeboka “SKALLELV I 1939 - Fakta og minner om de kvenske pionerene”. Jeg regnet med at det meste av historien var tapt for alltid. Men her fikk jeg vite mye av det som hverken min far eller min tante noensinne fortalte. Å lese boka ble en mektig opplevelse.

Men kan jeg anbefale denne boka for andre som ikke har noen forbindelse med Skallelv, denne lille bygda mellom Vadsø og Vardø? Jo, utvilsomt! Den er godt skrevet, og bildematerialet imponerer. Skal man påpeke noe negativt, vil det kanskje være at bildene som oftest ikke er daterte. Det kunne kanskje også ha gjort seg med et par kart for oversiktens skyld? Men det er små bagateller. Boka er god, velskrevet og informativ! Den fortalte meg, mer enn noen annen bok, om hvordan dagens Norge ble til. Dette er historien om finske innvandrere som slo seg ned i Norge. Det var en kamp for tilværelsen. Men en kamp med omtanke for hverandre og fullstendig fri for kriminalitet.

Det var også en kamp for å bli norske; for å ville bli norske. De satte pris på friheten og mulighetene i Norge. De anså seg selv som mer rotfestet til Norge enn kongefamilien. Det var morsomt å lese boka og innse at jeg selv har innvandrerbakgrunn.

Boken er full av gode småhistorier som forteller om dagliglivet i Skallelv. Dette fikk meg til å minnes et par andre historier min tante fortalte ved en annen anledning. Da et barn ble foreldreløst, var det ei enke med mange barn som tok det til seg.
- En fra eller til spiller ikke så stor rolle.

Dette kunne hun si i visshet om at bygda ville hjelpe henne.

Min tante fortalte også, litt småflau, om hvordan hun som liten skulle levere noe mat til en familie som trenge litt hjelp. Hun syntes det var vel mye gavmildhet, og spiste litt av lasset. Da hennes far, min farfar, oppdaget dette, fikk min tante klar beskjed om at slikt oppførte man seg ikke. Så selv om hun nok ikke vedkjente seg Kokko-navnet, teller det mer den lærdommen hun fikk fra mine besteforeldre. Både hun og hennes søsken ble til ærlige og snille mennesker, gode representanter for Skallelv alle som en. Boka er også en god representant for både Skallelv og de menneskene som levde der. Anbefales!