BLOGG; rhj

Både Dagbladet og VG slår opp at det går mot tidens dyreste valg i USA. Akkurat det er ikke så merkelig. Grunnet inflasjon og flere velgere, vil stort sett alle presidentvalg der borte være tidenes dyreste.

Men hvor dyrt er egentlig dette valget? Den totale summen for de føderale kandidatene, er 5,3 milliarder dollar, dvs. ca. 38 norske milliarder. Og med føderale kandidater regnes:

• 1/3 av senatet, dvs 35 representanter.
• Hele kongressen, dvs. 435 representanter.
• President og visepresident.

Totalt velges 472 politikere. Og hver av disse, vil igjen medføre mange andre arbeidere som blir ansatt eller avsatt. Glem heller ikke at dette er bare en liten del av alt som velges i USA den 4. november. Det er snakk om valg på guvernører, delstatssentater, ordførere, dommere, sheriffer og mange andre offentlige ansatte. (Nei, jeg har ikke oversikten!) I tillegg kommer også en god del folkeavstemninger. Det norske stortingsvalget blir liksom litt stusselig i sammenligning?

Det positive med alle disse valgene, er at de er selvforsterkende! Mye styr rundt presidentvalget, medfører flere velgere. Og når de først er i valglokalene, stemmer de gjerne også i de andre valgene. Dette kan også snus. For fire år siden var det samtidig folkeavstemninger om homoekteskap. Og det var muligens det som avgjorde presidentvalget. Disse folkeavstemningene ble tilfeldigvis arrangert i vippestater. Og mange var det nok som møtte opp i utgangspunktet kun for å stemme nei til homsene. Men når de først var der, la de kanskje også inn en stemme for Bush

Uansett bør vi sette summene i et perspektiv. Selve presidentvalget alene er beregnet til 2,4 milliarder dollar. I forrige valg var det totalt 122.267.553 stemmer i presidentvalget. Altså i underkant av 20 dollar per stemme. Men da har vi ikke tatt med alle primærvalgene som også er en del av dette valget.

De 2,4 milliardene er uansett bare 75% av de ca. 3,2 milliardene USA vil bruke på tyggegummi i år.