2008-08-27
Hvorfor jeg er tilhenger av forskning
Forskningen glemmes:Det kan se ut som politikerne ikke er interessert i forskning, mener adm.dir i Forskningsrådet.Han har rett! Kanskje på tide med et par påminnelser?
- Du leser dette på en datamaskin! Det ville ikke vært mulig uten flere hundre år med forskning.
- Ikke utenkelige at du nå bruker briller eller kontaktlinser. (Det gjør jeg!) Prøv å tenke deg en tilværelse uten den muligheten! For, ja, det var forskere som sørget også for det!
- Har du fått legebehandling i løpet av livet ditt? (Selv ville jeg høyst sannsynlig forlengst vært i grava hvis jeg ikke kom på sykehus som fireåring!)
- Du fikk vel aldri polio, gjorde du?Les litt om polio på Wikipedia! Kanskje du blir litt takknemlig for forskningen da?Eller hva med kopper? Antageligvis og forhåpentligvis utryddet nå,og delvis glemt. Men da det siste tilfellet dukket opp i Tyskland på '70-tallet, var det nok av folk som husket den. Ordet kopperangst var i hvert fall ikke glemt. I de hundre foregående år hadde det viruset globalt tatt livet av cirka én milliard mennesker!Jo, jeg liker forskning, jeg
Kommentarer:
Koblinger til dette innlegget:
<< Start
Ikke bare leser jeg dette på en datamaskin. Men jeg leser det! Det vil si at noen har funnet opp skriftspråket, og noen har lært å lære det fra seg til meg.
Noen har forsket på hvordan språk som fenomen fungerer (f.eks. at det finnes slikt som subjekt og objekt), slik at noen kunne forske på spesifikke språk som f.eks. engelsk og norsk, slik at det kunne skrives lærebøker som til og med er spesielt tilpasset dem som lærer seg fremmedspråk. Ja, det ble sannelig mulig å lære fremmedspråk.
Og dermed kunne teknologien og mer til flyte over språk- og landegrensene, slik at det å lære seg å bruke datamaskinen til å lese dette, ikke er avhengig av at jeg har et bestemt morsmål.
Det er ganske mye som er resultat av langsomme prosesser. Ganske mye som vi tar for gitt i dag. Og selv om prosessene er langsomme og vi ikke ser umiddelbare resultater av f.eks. språkforskning eller samfunnsvitenskap, er vi helt avhengige av å beholde kompetansen.
Politikerne vet det ikke, men forskning er i all hovedsak en langsom prosess. Hundre års forskning på språklyders akustiske egenskaper ligger i bunnen for automatisk talegjenkjenning eller syntetisk tale. Like mange år ligger i bunnen for muligheten til å behandle disse språklydene som ord og setninger. Det samme kan sies om grammatikkontroll og dysleksiprogrammer. Og da har vi sett bare på språkdelen av det, teknologidelen kommer i tillegg.
Egentlig er slik teknologi bare en bieffekt av hundre års forskning på flere fagområder som i utgangspunktet har lite felles. På hundre år blir det noen hundretusen årsverk før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på å lage et konkret produkt.
Men politikerne tror at det er disse synlige og konkrete resultatene som er forskning. De vil ha raske og håndfaste resultater, men ønsker ikke å finansiere den langsiktige kompetanseutviklingen som av og til får slike utslag. Politikerne vil komme til dekket bord på restaurant, men de vil ikke at det skal finnes innhøsting, slakting, foredling, kompetent kokk eller kelner. Nei, de skal bare ha maten.
Legg inn en kommentar
Noen har forsket på hvordan språk som fenomen fungerer (f.eks. at det finnes slikt som subjekt og objekt), slik at noen kunne forske på spesifikke språk som f.eks. engelsk og norsk, slik at det kunne skrives lærebøker som til og med er spesielt tilpasset dem som lærer seg fremmedspråk. Ja, det ble sannelig mulig å lære fremmedspråk.
Og dermed kunne teknologien og mer til flyte over språk- og landegrensene, slik at det å lære seg å bruke datamaskinen til å lese dette, ikke er avhengig av at jeg har et bestemt morsmål.
Det er ganske mye som er resultat av langsomme prosesser. Ganske mye som vi tar for gitt i dag. Og selv om prosessene er langsomme og vi ikke ser umiddelbare resultater av f.eks. språkforskning eller samfunnsvitenskap, er vi helt avhengige av å beholde kompetansen.
Politikerne vet det ikke, men forskning er i all hovedsak en langsom prosess. Hundre års forskning på språklyders akustiske egenskaper ligger i bunnen for automatisk talegjenkjenning eller syntetisk tale. Like mange år ligger i bunnen for muligheten til å behandle disse språklydene som ord og setninger. Det samme kan sies om grammatikkontroll og dysleksiprogrammer. Og da har vi sett bare på språkdelen av det, teknologidelen kommer i tillegg.
Egentlig er slik teknologi bare en bieffekt av hundre års forskning på flere fagområder som i utgangspunktet har lite felles. På hundre år blir det noen hundretusen årsverk før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på å lage et konkret produkt.
Men politikerne tror at det er disse synlige og konkrete resultatene som er forskning. De vil ha raske og håndfaste resultater, men ønsker ikke å finansiere den langsiktige kompetanseutviklingen som av og til får slike utslag. Politikerne vil komme til dekket bord på restaurant, men de vil ikke at det skal finnes innhøsting, slakting, foredling, kompetent kokk eller kelner. Nei, de skal bare ha maten.
Koblinger til dette innlegget:
<< Start
Abonner på Innlegg [Atom]
