BLOGG; rhj

En klassekamerat hadde på begynnelsen av '70-tallet en herlig strikkpistol. Plast! Man ladet den med fire gummistrikker. Så var det bare å skyte i vei. Jeg irriterer meg fortsatt over at jeg ikke fikk kjøpt meg en slik en.

Så da jeg nylig kom over pistolen til høyre, i et kjellerlokale, bare måtte jeg kjøpe den. Et fantastisk våpen!

• meget lett, fullstendig uten metalldeler
• ligger godt i hånden, man merker knapt rekylen
• utvendig løp, det er antageligvis umulig å spore skutte strikker tilbake til den enkelte pistolen
• unummerert, heller ingen krav om tillatelse eller identifikasjon ved kjøp av den
• fleksibel mhp. diameteren på de forskjellige strikkene, det går med det meste
• lydløs, du hører knapt skuddene før du blir truffet

Helt perfekt er den ikke.

• plastdelene er myke, jeg betviler holdbarheten
• avtrekkermekanismen er ikke helt godt justert, ved bruk av stramme strikker kan man risikere at flere skudd går av samtidig
• den horisontale pinnen man legger strikkene på, er for smal

Det siste kan man se på en av strikkene i bildet. Jeg var litt for unøyaktig da jeg ladet pistolen. Det siste skuddet vil ikke bli avfyrt. I en kampsituasjon vil slikt kunne bety forskjell på liv og ... og ... og et litt flauere liv

PS: Jeg har selvsagt vist den frem til andre gutter. (Og med gutter mener jeg elementer av menneskeheten som med basis i den fysiske alderen nok vil kvalifiseres til å kalles menn.) Jeg har kjøpt flere, så mange at forhandleren i går gav meg rabatt. Vi kjenner hverandre igjen, vi er på nikk. Men det er fortsatt snakk om kontant betaling, og ingen navn. Slikt er visst standard rutine i denne bransjen!