Tabbe ved skifte av vindusviskere

Tre uker siden i dag. Herr G.J. lurte på om jeg kunne hjelpe ham med å skifte vindusviskere. Intet problem; trodde jeg!

Det gikk greit med nummer én. Av med det gamle bladet. På med det nye. Test at det virket. Alt OK!

Av med gammel blad nummer to. Og det var da jeg tabba meg ut. Det er en fjær som normalt presser vindusviskerne mot rota. Når selve vindusviskeren er fjernet, er det kun en metallpinne som stikker ut. Og den trodde jeg holdt seg ute. Nei. Smokk inn i ruta! Resultatet ser man i bildet til høyre.

Dvs. den lange sprekken ble et par centimetre lenger i løpet av et par timer. Og lengre ble den. Men, heldigvis, ruta holdt et par uker til herr G.J. fikk en ny. Og han hadde uansett tenkt å ha bilen på service snart i forbindelse med noe annet. Og han hadde forsikring. Men noe måtte han punge ut med i egenandel.

Men herr G.J. var grei. Han skjønte jo at dette var et uhell. Det var jeg som måtte mase på ham for å få vite hvor stor egenandelen var. Hvordan vi skværet opp, får bli en sak mellom ham og meg. Alt i orden i så måte. Men alt i alt er dette av de tabber man helst bør gjøre sine egne biler