BLOGG; Rune Henning Johansen

2006-11-03

Trusler fra arkeologene

En to måneder gammel artikkel fra A-magasinet som jeg nylig ble oppmerksom på: Trusler fra fortiden. Sitat fra et avsnitt:
I årevis har mange norske bønder oppfattet funn av fortidsminner som en trussel. Ifølge Kulturminneloven er det grunneieren selv som har mye av ansvaret for å betale for arkeologisk granskning av kulturminner når det gjøres funn på tomten i forbindelse med mindre tiltak. En slik arkeologisk utgraving kan fort komme på flere hundre tusen kroner.
Kort sagt vil staten bevare fortidsminner. Men staten vil ikke betale de reelle kostnadene, bønder hoder kjeft om det de finner og de arkeologiske skattene går tapt.

Dette har det senere blitt diskusjoner av. Noen hevder at det slettes ikke er så risikabelt å melde fra om funn. Kanskje? Kanskje ikke? Men så lenge bønder, og andre, frykter økonomiske tap, så vil man risikere at funn holdes skjult og/eller blir ødelagt. Hadde jeg funnet noe slikt på min eiendom, ville i hvert fall jeg holdt kjeft!

Løsningen? Man kan pøse på millioner i informasjonsarbeide om at kulturminneloven slettes ikke er så ille. En annen mulighet ville være å endre loven slik at grunneier har alle rettigheter til det de finner.

Risikabelt? Jo, visst! I verste fall kan et komplett vikingskip ende opp som tannpirkere for turister. Men selv én av disse tannpirkerne vil være mer verdt for arkeologene enn om skipet ble kastet på sjøen for å holde funnet skjult. Sitat fra artikkelen:
Jeg har hørt om flere vikinggraver som er blitt ødelagt av gravemaskinførere. En gang ble visstnok et skipsskrog av noe som sannsynligvis var et vikingskip kastet på fjorden. Sånt er bare ufattelig trist, sier Knagenhjelm.
Hadde jeg funnet noe slikt på min eiendom og jeg hadde alle rettigheter til det, ville jeg hatt større glede av funnet om det kom på museum enn om jeg raserte det eller fikk solgt til til en sleip forretningsmann. Og slik vil vel de fleste tenke og føle!?

Men vil politikerne endre loven? Nei, den er så full av gode intensjoner at man trygt kan late som om alt er helt i orden.