Milton Friedman er død

Milton Friedman døde i går, 93 år gammel.

Det virker som om jo mindre folk visste om ham, dess større var motstanden mot ham. Selv er jeg ikke enig i alt han skrev. Og jeg er heller ikke sikker på om jeg forstod alt jeg leste. Men han hadde mange gode tanker, og noen av dem var godt nok formulert til at jeg mener jeg forstod dem.

Og han var av de som satte spor etter seg. Et eksempel er idéen med såkalte school voucher:

In recent years, Friedman devoted much of his effort to promoting school vouchers that can be used to pay for tuition at both private and public schools, saying, "What is needed in America is a voucher of substantial size available to all students, and free of excessive regulations." His idea was that vouchers would allow private schools to compete with the public school monopoly.

Ved presidentvalget i USA i 2000 var Bush for og Gore i mot dette. Ikke utenkelig at dette var én av mange ting som avgjorde dette valget. Det viste seg at mange fattige foreldre støttet dette forslaget. Gore skjønte visst ikke helt hvordan fattige foreldre kunne støtte noe slikt. Han fikk vel aldri med seg at dette var den eneste måten fattige folk kunne få barna sine inn i private skoler uten samtidig å måtte være med å betale for offentlige skoler?

Det er forresten det samme prinsippet som ligger bak kontantstøtten i Norge. Dvs. i Norge har man også mulighet til å ikke plassere barna i barnehage. Så langt gikk ikke Friedman med tanke på skolegang. Dessuten var det aldri snakk om noen utbetaling, kun bonger som foreldre kunne velge å bruke enten på private eller offentlige skoler.

Ellers passer det kanskje å avslutte med et sitat fra ham som jeg fant i et Det Beste fra januar, 1993:

USA er i våre dager over 50 prosent sosialistisk, hvis vi ser på hvor stor andel av våre ressurser som staten nå har herredømme over. Men heldigvis er sosialismen så ineffektiv at den ikke har klart å gjøre seg til herre over 50 prosent av vår tilværelse. Heldigvis skusler den bort mesteparten av midlene. Folk bekymrer seg over den ødselhet staten gjør seg skyldig i, men den bekymringen deler jeg på ingen måte. Det grøsser i meg bare ved tanken på hvordan det ville gått med friheten her i landet dersom staten hadde hatt forstand på å gjøre effektiv bruk av pengene våre.

Det fascinerende er jo at den private sektor har vært så effektiv, så slagkraftig, at den har maktet å skape en levestandard som resten av verden misunner oss, og at den dessuten har greid dette ved hjelp av mindre enn halvparten av de ressursene vi har til rådighet.

Tilsvarende blir da Norge nesten ¾ sosialistisk. Eller kanskje ikke? Mange av de pengene det offentlige håver inn og punger ut, er penger som på mange måter lever en slags virituell tilværelse. Konkret eksempel:

• Staten betaler 100 kroner i sosial støtte til en fyr.
• Fyren drikker opp disse pengene på en bar.
• Mesteparten av denne hundrelappen går da tilbake til det offentlige i form av skatter og avgifter.

Kan man da si at fyren egentlig bare fikk ca. 10 kroner i støtte? Ikke vet jeg. Kanskje jeg bør lese litt mer av Friedman for å skjønne hva penger egentlig er