BLOGG; rhj

Jeg har tidligere blogget om posten på Romsås; både positivt og litt både-og. Positivt å kunne blogge litt positivt igjen.

Det lille negative begynte sist torsdag. Jeg kjøpte jeg to frimerkehefter i hos post-i-kiosk på Romsås senter. På lørdag oppdaget jeg at det manglet to merker i et av heftene

Hva skjedde?  Ble jeg lurt? Nei! Noe menneskekunnskap har jeg. Og fyren som solgte meg merkene, er ikke typen som gjør seg selv til kjeltring; hverken for små eller store summer. Altså valgte jeg å se etter andre årsaker.

Kanskje en feil ved produksjonen av disse heftene? Ikke helt umulig. En teknisk undersøkelse av heftet kunne kanskje bevise at de to manglende frimerkene aldri har vært på dette arket. Men en slik undersøkelse vil vel koste betraktelig mer enn de 13,- kronene det er snakk om?

Men mest sannsynlig var det vel at  noen tidligere har kjøpt disse to frimerkene. En liten svikt i rutinene, og fyren solgte meg det han trodde var to komplette hefter. Han sjekket ikke, jeg sjekket ikke, og - vips - så ble det gjort en bitteliten feil. Kan skje av de små feil som nødvendigvis må skje hvis samfunnet skal fungere sånn noenlunde?

Ved analyser av fingeravtrykk kunne dette muligens bevises.

• Man finner mine fingeravtrykk,
• man finner fingeravtrykkene til han som solgte meg heftet,
• og man finner fingeravtrykkene til han eller hun som fjernet de to frimerkene.

Men, igjen, en slik undersøkelse vil også koste mye, mye mer enn det jeg tapte på grunn av dette. Jeg forventet ikke at posten vil sette i gang en slik undersøkelse for min skyld.

Mitt eneste lille håp om å få igjen penga, var kanskje hvis kassaoppgjøret viser 13,- kroner for mye? Men uansett var ikke dette ikke dette tapet så veldig alvorlig med tanke på min finansielle status i tiden fremover. Litt småirriterende, men av de ting jeg tåler.

Men da jeg stakk innom en tur for å sjekke postboksen tidligere i dag, fant jeg ut at jeg kunne jo nevne for fyren om det med de to manglende frimerkene. Uten noe om-og-men plukket han straks frem to frimerker som han gav meg. Han hadde kommet til samme konklusjon som meg om hva som var den mest sannsynlige forklaringen; og det gjorde han betraktelig raskere enn det jeg selv klarte.

Nå kan det jo legges til at han ikke behøvde å bruke tid på å avkrefte teorien om at han hadde lurt meg. Men til gjengjeld måtte han vel bruke noen sekunder på å vurdere om han egentlig kunne stole på meg. Man kan vel si at jeg dermed fikk en positiv tillitserklæring?