BLOGG; rhj

En gjenganger i nyhetene de siste ti-femten årene er om mobiltelefoner skader hjernen. Strålefaren en ting. Verre er det at mobiltelefonene virker sløvende.

Antall telefonnumre jeg har lært meg utenat dette årtusenet? Visstnok null! Det kan selvsagt ha sammenheng med at jeg er en smule eldre enn i forrige årtusen. Men jeg velger å tro at årsaken er mobiltelefonen jeg stort sett alltid har med meg. Jeg husker ikke lenger telefonnumre, jeg slår dem opp på mobiltelefonen. Noen ganger kan jeg ringe direkte uten i det hele tatt å se telefonnummeret.

Når jeg for å spare penger ringer fra fasttelefonen, må jeg som oftest taste inn numrene. Da  blir det som oftest til at jeg

• henter det frem på mobilen,
• taster det inn på fasttelefonen, og
• glemmer det nummeret før mottageren tar telefonen.

En annen ting er avtaler og møter. Før måtte jeg huske disse. Nå legger jeg dem bare inn i telefonen, eventuelt sørger for å få tilsendt SMS med påminnelser.

Jo, mobiltelefonen har nok utvilsomt påvirket hjernen min. Jeg er blitt sløvere; gidder ikke lenger anstrenge meg for å huske