Det sjunger några flickor på Karl Johan

Egertorget i Oslo sentrum, 17/6-2006. To søte jenter stod for gatemusikken. Jeg hadde et par minutter til overs før jeg skulle treffe noen. Dette var på et offentlig sted. Jeg antok det var greit at jeg tok noen bilder.
Et morsomt motiv nesten med en gang. En syklist snek seg til en klem fra vokalisten. Sjekk blikket til gitaristen! Litt proffe var de. Musikken holdt de gående; både før, under og etter dette overfallet.
Og musikken? Tja, jeg vet liksom ikke. Mulig lydanlegget var for dårlig. Selv hadde jeg vanskeligheter med å høre ordene. Det virket uansett som om de likte å stå frem på den måten. Vise frem hvor søte de var? Vise frem til bare skuldre? Men det er kanskje litt urettferdig av meg å bedømme dem på den måten? En idé kunne være for dem å legge ut et par MP3-filer. Da kunne man fått hørt hva de virkelig stod for? For det hender jo at jenter lager god musikk, selv om de er søte, vakre og sexy og alt det der.
Og noe publikum hadde de. Men de klarte liksom ikke helt å trollbinde dem. Kanskje de fleste følte det som meg? Litt grei underholdning mens de ventet på noe annet?
Mest imponert var jeg kanskje over vokalisten. Ikke over tatoveringen akkurat. (Kvinnehud er som oftest mer enn vakker nok fra naturens side.) Men sjekk lua! Ganske så utrolig at hun klarte å stå der i sommervarmen med slikt på hodet!
Konklusjon? Noen som husker dama til Forrest Gump? Hun som så gjerne ville synge foran et publikum. Og hun fikk jo til slutt en anledning til det. Men det var liksom ikke sangen publikum var mest interessert i