BLOGG; rhj

Ikke skal jeg påstå at jeg er verdensmester i dugnad. I fjor prioriterte jeg et fotballmøte fremfor dugnad i borettslaget.

Men i forbindelse med årets vårdugnad hadde jeg ingen slike unnskyldninger. Dessuten var dette en passende anledning til å treffe en ny nabo som hadde sagt til oppgangskontakten at han skulle komme. Altså stilte jeg opp med arbeidshansker. Men, akk:

• denne nye naboen dukket aldri opp
• kun jeg og én til fra oppgangen

Greit nok det. Vi fikk da feid og rydda litt. Men både han og jeg mistet litt av motivasjonen underveis. I ballbingen drev ungdommene og sparket fotball stort sett hele tiden. Det bør likevel nevnes at noen barn var med og hjalp til litt. Men det var også en liten jente på sparkesykkel som spurte om vi ikke var ferdige snart. For når vi var ferdige, skulle det være pølser og brus!

Vel, selv liker jeg hverken pølser eller brus. Mulig jeg i stedet kunne fått kaffe eller en pils. Men jeg stod over. Jeg manglet kanskje rett og slett den sosiale dugnadsånden