Hva er skattenivået i Norge?

Artikkel på NA24: Betaler mer skatt enn nordmenn; sitat:

Norske tall for 2004 er ikke gjengitt i undersøkelsen fra 2003, men i 2003 utgjorde norske skatter 42,9 prosent av BNP.

Dette brukes som argument for at skattetrykket er lavere i Norge enn i Sverige. Men dette er feil! I tillegg til skatter, har nordmenn mange avgifter som også må betales, mange flere enn i Sverige. Det totale skatte- og avgiftsnivået i Norge er derfor langt høyere enn 42,9%. En tilsvarende feil ser man i tidligere Arbeidebladet, Maten billigere enn på tolv år; sitat:

Innovasjon Norge har notert prisen på 18 utvalgte matvarer og satt den opp mot gjennomsnittlig timelønn for industriarbeidere i samme land.

Her ser det ikke ut som om de engang har tatt med skatten folk må betale av lønna si. Da blir resultatet skjevt. Hvordan burde man ha beregnet dette? Ikke lett! En ting er skatten. Men hvordan beregne avgiftsnivået? Bilavgifter? Bompenger? Renovasjonsavgifter? Dokumentavgifter?

Det kanskje enkleste er å ta utgangspunkt i skattefrihetsdagen som jeg blogget om i fjor. En slik dag den 28. juli, vil tilsvare et totalt skatte- og avgiftsnivå på 57,3%.

Jeg har også funnet ei webside med et regnestykke som gir 72,74%. Kanskje for høyt? Selv skjønte jeg ikke helt formelen. Men selv den tar ikke med alt som det offentlige har av inntekter, direkte og indirekte. Hva når f.eks. Posten får inntekter via sin monopolstilling og bruker dette for å sponse ditten og datten? Dukker dette opp i slike beregninger?

Nå bør legges til at Dagsavisen er ikke fullt så unyansert som jeg kanskje gav inntrykk av lenger oppe. Bl.a. hadde de tidligere i måneden artikkelen Vil fastsette «skattefrihetsdag»; sitat:

Fremskrittspartiet ber regjeringen foreta en årlig beregning av når den såkalte skattefrihetsdagen inntreffer.

At Kristin Halvorsen ikke likte forslaget, er vel ingen overraskelse. Sitat fra Nettavisens Avviser Frps skattedag:

Hun mener også at en slik skattefrihetsdag vil implisere at ingen skattytere får noe igjen for å ha betalt skatter og avgifter.

- Dette er åpenbart ikke riktig, skriver Halvorsen i brevet og påpeker at mesteparten av skattesystemet kanaliseres tilbake til skattyterne gjennom offentlige overføringer, varer og tjenester.

Først kommer hun med en implikasjon som er absurd. Det er vel ingen som påstår, eller vil påstå, at man ikke får noe igjen for det man betaler i skatter og avgifter. Likevel bruker hun dette for å argumentere mot forslaget

Hun viser også sine matematiske evner med at det er svært få som har skatt, inntekt og forbruk som tilsvarer gjennomsnittlig inntekt og forbruk i Norge. Faktisk er det ikke bare få, det er ingen som er helt og fullt gjennomsnittlige.

Man får nesten mistanke om at hun faktisk ikke vil at folk skal få vite hvor mye det totale skatte- og avgiftsnivået er i Norge.