BLOGG; Rune Henning Johansen

2006-05-29

Det forståelige krakket

Næringsliv24 har en artikkel om Krakket ingen forstår. Det er selvsagt snakk om det som skjedde i 1929. Men så helt uforståelig er det kanskje ikke?

Nå er jeg uansett skeptisk til en journalist som skriver at Edward C. Prescott og Finn R. Kydland vant Nobelprisen i 2004. Det er tull! Det har aldri vært, og vil heller aldri være, noe Nobelpris i økonomi. Enten så har ikke journalisten peiling, eller så velger han å skrive noe han vet er feil. Ingen av alternativene er spesielt betryggende.

Tilbake til krakket i 1929. At det måtte skje et krakk, er det i ettertid selvsagt lett komme med forklaringer på. For å lese om den utløsende årsaken, anbefales Free to Choose av Milton & Rose Friedman. Men hvorfor lå alt til rette for et slikt krakk? For å sitere fra artikkelen:
Frem mot krakket ble det stadig vanligere å kjøpe aksjer for lånte penger, og spekulasjonen på Wall Street vakte avsky blant politikere og vanlige folk.
Men hvorfor kjøpte folk aksjer for lånte penger? Det passer kanskje komme med et avsnitt fra Nathaniel Brandens Depressions fra august 1962:
Throughout most of the 1920's , the government compelled banks to keep interest rates artifically and uneconomically low. As a consequence, money was pured into every speculative venture.
Hva hadde skjedd hvis bankene hadde fått lov til å ta de rentene de selv ønsket? Det ville vært mer lønnsomt å spare penger i stedet for å spekulere. Men i stedet var det politikere som prøvde å styre økonomien. Tro hvor mange menneskeliv dette kostet!?

PS: Ja jeg vet at folk med forskjellige politiske oppfatninger kommer med forskjellige forklaringer på '29-krakket. (Selv var jeg ikke født da, så hva vet vel jeg?) Den vanlige oppfatningen er at dette var beviset på at det frie markedets fallitt. Men det er kanskje verdt å lese andre mulige forklaringer?