Tegn på sosiale tragedier

Jeg har hørt om gjeldsslaver som, etter år med problemer, endelig kommer seg til en veileder. Da kan de ha med seg poser fulle av ubetalte regninger og krav. Disse posene setter de fra seg og trekker et lettelsens sukk.

De er selvsagt ikke kvitt problemene, og det er det vel ingen som tror at de tror. Men da har de vel i det minste kommet litt på vei. For en gangs skyld er det noen andre som vil se på problemene, uten baktanker om hva de kan tyne ut av offeret Av og til kommer jeg over hauger med tilsvarende ubetalte regninger og krav; på parkeringsplasser eller langsmed veien. Det ser ut som om noen har samlet dem opp og slengt alt fra seg. Hvorfor gjør det det på den måten? Fortvilelse? Et slags rop om hjelp?

Det pussige er at de legger ut slik informasjon med fullt navn og adresse. Det kan være snakk om store menger med papirer. Deler av livet deres blir blottlagt. Vil de at folk skal se hvem de er, og hvilke problemer de har? Eller er det bare at de ikke orker å bry seg lenger; vil bare bli kvitt alle problemene. Trist er det uansett. Man aner at det ligger tragedier bak.