Idéen som rant ut i sanden

For ca. 1½ år siden fikk jeg en interessant forespørsel. Jeg fikk aldri helt tak i hva konkret det gikk ut på. Men dette hadde noe å gjøre med å generere mønstre med kode som kunne gjenkjennes optisk. Bruksområdene kunne være flere; f.eks. turorientering, plakater på offentlige steder eller merkelapper på brusflasker. Poenget var at man kunne ta bilder av disse vha. mobilen og sende dem vha. MMS. Dermed kunne man bevise at man hadde vært der, eller kjøpt en flaske eller sett en plakat.

Jeg kom opp med idéen til venstre som jeg også har beskrevet på en egen side. Tekstene over og under bildet, er representasjon av den samme informasjonen som ligger i bildet. (Henholdsvis ren tekst og heksadesimal kode.) Har man ikke mobiltelefon med kamera, kan man sende en SMS med en av disse kodene.

Hva skjedde så? Jeg fikk tilsendt en non-disclosure agreement. Jeg stusset over et par av punktene der. Jeg syntes bl.a. den var litt vel ensidig. En jurist som så på den, rådet meg til ikke å skrive under. Jeg sendte et par betenkeligheter tilbake, og det var det. Senere fikk jeg høre at de jeg var i kontakt med, hadde fått klar beskjed fra noen i USA om at hvis det ble stilt det minste spørsmål ved avtalen, så skulle all kontakt brytes. Dett var dett, og ferdig med det

I år har jeg vært i kontakt med andre for å se på muligheten av å patentere dette. Men hverken jeg eller min kontakt klarte å selge dette. De som skulle avgjøre dette, klarte ikke helt å se potensialet. Det kan jo være at de har rett i det.

Det som nå hadde vært virkelig surt, var hvis noen andre patenterte dette; med suksess. Altså er det kanskje på tide at jeg offentliggjør hva jeg har gjort! Så vidt jeg har skjønt, er det dermed nå umulig å patentere dette. Men nå kan jeg i det minste beholde æren av å ha funnet opp dette. Kanskje jeg også fortsatt har et par rettigheter hvis noen er interessert i å bruke dette? Ikke vet jeg.

PS: For et par uker siden fikk jeg se hva som ble resultatet av det originale prosjektet etter at jeg kom på sidelinjen. Fotoet til høyre er fra klistrelapp på baksiden av en bærbar PC. Ikke dumt! (Jeg så også et tilsvarende merke på baksiden av en RAMLÖSA-flaske.) Men, sukk, akkurat dette klistremerket er delvis ødelagt grunnet slitasje. Og jeg får ingen side opp når jeg prøver å gå til itag.se.