BLOGG; rhj

Det er nå sol ute, knallblå himmel, enorme mengder nysne og silkeføre. Drømmedag! Og jeg sitter inne

Kort fortalt har jeg en irriterende småforkjølelse som jeg bare ikke blir kvitt. Jeg var ute en tur i butikken i går. På veien hjem ble jeg så sliten at jeg skjønte at jeg bare må ta det med ro. Ingen skitur i dag heller.

Påsken 2005; Skjærtorsdag; there will be days like this.

Men i stedet for å synes synd på meg selv, er det kanskje på tide å se på det positive? Herved mine antifrustrasjonspunkter:

• Jeg hverken smerter eller kvalme.Så lenge jeg tar det med ro, kan denne småforkjølelsen sammenlignes med å være litt beruset. Nesten litt behagelig
   
• Jeg blir antageligvis frisk igjen om ikke så altfor lenge.I motsetning til noen andre jeg kjenner, vil jeg kunne gå på ski igjen da. Denne småforkjølelsen er en bagatell sammenlignet med hva andre sliter med.
    
• Jeg er mer enn frisk nok til å få gjort en masse ting her hjemme som jeg har utsatt og utsatt. Altså på tide å gjøre noe av dette.
   
• Hver skitur medfører masse svett tøy som krever en omgang i vaskemaskinen. Da slipper jeg det. Jeg sparer jo litt penger på det. Ikke så veldig mye kanskje, men litt.
   
• Det er kaldt ute. Det å gå på ski i 13 kuldegrader, er egentlig ikke så veldig gøy. For å ikke fryse, må jeg ta på meg så mye at det rett og slett blir slitsomt å bevege seg. Dessuten hater jeg lange underbukser. Men med tosifret antall kuldegrader, så bør jeg ta på noe sånt hvis jeg skal ut.
   
• Skulle jeg på ski nå, måtte jeg først fjerne noe gammel smøring. Det slipper jeg nå. Og det kan jo være at det blir varmt innen jeg er frisk. Kanskje jeg kan bruke den eksisterende rødvoksen da?

En annen sak er at jeg merker så smått vondt i hodet av å måtte være inne i dette fine været. Har kanskje en forbindelse med litt begrenset viljestyrke?