BLOGG; rhj

Silkeføre i Lillomarka på mandag. Av de dager man slettes ikke vil ta med seg MP3-spiller på tur. Det er så mye herligere høre wiiisjjj-ingen av skiene bortover de strøkne sporene. Forholdene var så perfekte at jeg ikke klarte å bli sur over han eller hun som konsekvent valgte å sabotere sporene med sin spasering. Marka er for alle!

Jeg møtte en fyr, vi nikket til hverandre og han kom med kommentaren:

• Elendig føre!

Det ble til at jeg bråstoppa for å få en forklaring. Han lo og jeg skjønte at jeg var blitt lurt. Såpass får man tåle

Borte ved Solemskogen tok jeg igjen jeg to damer som gikk i hvert sitt spor mens de jakketi-jakketi-pratet høyt slik som damer så ofte gjør. Akkurat i det jeg går forbi mellom dem, sier den ene høyt til den andre:

• Det er ikke alle steder man kommer til med barberhøvelen, altså!

Nok en gang ble jeg så forfjamset at jeg snudde meg og gav henne et muligens uhøflig hva-er-det-hun-sier-blikk. Men jeg tok meg sammen og gikk videre. Da jeg var sånn omtrent 50 meter foran dem, hørte jeg en høy latter bak meg. Det var vel da de skjønte hva det var jeg hadde hørt.

Resten av turen ble jeg gående og lure på hva slags steder på hva slags kropper de diskuterte. Men jeg har også en mistanke av at dette kan være av de ting jeg helst ikke vil vite om.

PS: Ingen sol. Men takket være skyene, var det konstant temperatur hele tiden. Dermed perfekte ski hele tiden. Sol får man forhåpentligvis nok av senere i år.