BLOGG; rhj

De siste 10 årene har jeg forgjeves prøvd å slutte med kaffe. Jeg har i det minste fått litt større forståelse for hvordan folk flest faktisk kan være avhengig av andre laster som tobakk, alkohol, TV & religion.

Det jeg har gjort de siste årene, er å drikke stadig svakere kaffe. Folk som er på besøk hos meg, har lært seg å forsterke møkkavannet mitt med pulverkaffe. Men hva gjør jeg når jeg er på besøk hos andre?

Sist mandag var jeg på besøk et slikt besøk. Der fikk servert bl.a. boknafisk. Fisk er fisk og fisk blir man lett sigen av. Ved 21-tiden forsynte jeg med derfor med et par kopper svart kaffe. På den måten ble jeg i stand til å kjøre både meg selv og en annen gjest tilbake. Men det var først ved tretiden om natten av kaffen virkelig slo til. Klokken 03:30 stod jeg opp, spill våken.

I går, tirsdag, begynte jeg naturlig nok å bli litt sigen utover ettermiddagen. Litt før 18-tiden la jeg meg nedpå litt. Ambisjonene var å sove bare litt. Men da jeg våkna 01:45 i dag, skjønte jeg at jeg hadde overdrevet den søvnen en smule. Så nå har jeg stått opp 02:00 og er en smule forvirret mhp. hvilken dag der er. Jeg vet det er onsdag. Men kroppen min er liksom ikke helt enig. For den er det fortsatt tirsdag kveld.

I utgangspunktet er ikke dette noe stort problem. Jeg er våken, og prøver å få gjort noe fornuftig til jeg blir søvnig igjen. (Er usikker på om jeg kan definere blogging som spesielt fornuftig.) Men klokka 20:00 i kveld er det fotballtrening. Jeg har lovet å stille opp. (Vi bør være minst 6 stykker, og i følge påmeldingstjenesten er vi nå akkurat det.) Får bare håpe at kroppen min ikke insisterer på at det vil være natti-natti-tid akkurat da

PS1: Det å sove åtte timer med kontaktlinser, anbefales ikke. Linsene er ute, men det føles ut som om både øynene og øyelokkene liksom fortsatt sover.

PS2: Det er en litt pussig opplevelse å være i en blokk og ikke høre én lyd fra naboene. Eneste bevegelser ute, er en og annen brøytebil med blinkene lys.