BLOGG; rhj

En trist opplevelse i MENY-butikken på Grorud Senter i dag, 16:17. Det begynte så trivelig.

Rett ved flaskeautomaten var det satt opp en håndvask. I stedet for en kran, var det en optisk sensor. En liten jente hadde funnet ut av dette, og moret seg kostelig. Det var gøy å se hvordan hun gang på gang satte i gang vannet uten å røre noe som helst. Den lyse latteren hennes vitnet om at det fortsatt er noen som lar seg fascinere av teknologiens små mirakler.

Dessverre hadde denne jenta en mor som var voksen, både fysisk og mentalt.

- Det der er noe morsomt, sa hun med en tverr stemme.

Videre diskusjon fikk jeg ikke med meg. Men under resten av handleturen i supermarkedet kunne jeg høre den lille jenta som gråt.

Jeg vil ikke dømme denne moren sånn uten videre. Hun hadde kanskje hatt en slitsom dag; muligens med en idiot som sjef. Hun var kanskje både sulten, trøtt, sliten og lei. Jeg tviler sterkt på om jeg selv hadde klart å være i noe sprudlende humør i en slik situasjon.

Men la oss tenke oss denne lille jenta i år 2036. Kanskje hun går i en butikk med sin lille datter. Kanskje denne datteren begynner å more seg med denne fremtidens teknologiske finesser. Men vil moren kunne sette pris på datterens fascinasjon over slikt? Nei, den evnen mistet hun tretti år tidligere