BLOGG; rhj

Fant en klokke i Lillomarka i dag. Da har jeg en god unnskyldning for enda en skitur snart. Må jo henge opp plakater om at armbåndsur funnet; leveres til rette eier som kan beskrive den!

Men i ettertid ble jeg litt bekymret. Jeg fant den på en meget trafikkert skiløype. Den var delvis skjult av sneen, men synlig nok til at jeg kunne se at det lå noe spennende der. Men hvordan skal jeg tolke det at jeg var den første som så den? Det kan selvsagt være at klokka var nylig mistet. Men, nei, jeg tror ikke det. Den lå litt for dypt nede i sneen.

Kan det være at alle de andre skiløperne ser opp mot fugler og blå himmel når de går på ski. Og at jeg er den eneste som er deprimert nok til å gå med blikket ned i bakken hele tiden? Jeg føler meg ikke deppa. Men kanskje jeg bør gjøre noe med holdningen min? - Rett opp ryggen din, gutt!

PS: Tydeligvis et kvalitetsur. Tikker gjør den ikke, men den går og går. Det å miste klokker i sneen, er visst noe av det verste man kan gjøre mot dem. Men bare man får fjernet litt skismurning, burde den være brukbar nok