BLOGG; rhj

I høst blogget jeg om hvordan jeg kvittet meg med min 20 år gamle Mazda 323. Siden da har flere enn meg blitt småirritert over at jeg brukte så lang tid på å få meg en ny(ere) bil. Men nå, på årets første dag, er jeg igjen blitt en bileier. Bildet er fra plassen min i den mørke fellesgarasjen på Romsås, klokken 14:52 i dag.

På tampen av romjula surfet jeg etter bruktbiler og kom ganske så tilfeldigvis over en 18 år gammel Mazda 323. Det bare slo meg at der hadde jeg en bil jeg kunne tørre å kjøpe privat. Den var såpass billig at jeg ikke ville risikere så mye. Jeg kjenner jo godt til denne biltypen, så jeg tror jeg også vet hvilke svakheter jeg skulle se etter.

I dag tok jeg en rusletur bort for å se på bilen. Han som stod for salget, var både ærlig og trivelig. Han fortalte åpent om både positive og negative ting. Vi tok en prøvetur, og jeg fikk følelsen av at dette var en bil jeg kunne trives med. Null prestisje, selvsagt, men også null bekymring mhp. alt som følger med å ha en dyr bil.

Etter turen hadde vi en symbolsk forhandlingsrunde, og jeg fikk det symbolske avslaget. (Jeg kunne kanskje ha pressa prisen lenger nedover? Men jeg følte liksom at dette tross alt var en riktig pris.) Det bør også legges til at jeg under prøvekjøringen fikk et meget verdifullt råd. Selgeren påpekte at jeg hadde uvanen med å hvile venstrefoten på clutchen. Og det kan kanskje forklare hvorfor clutchen på min gamle bil var så røten? Det er ikke mulig å hvile foten på en pedal uten samtidig å presse den litt ned. Dette tipset kan i lengden vise seg å være mer verdt enn alt hva jeg kunne ha klart å prute meg til i prisavslag.

Så for prisen av en litt ny og heftig bærbar PC, ble jeg nok en gang eier av en eldgammel Mazda 323. Før hadde jeg en GLX, nå har jeg kun en LX. Men det skal jeg nok klare å leve med.

PS1: Men hvorfor ble det ikke til at jeg kjøpte en betraktelig nyere bil slik jeg hadde planlagt? Det var ingen mangel på tilbud og muligheter. Flere grunner:

• Litt latskap. (Hos seriøse forhandlere er det ikke bare å stikke innom og plukke med seg en bil. Man må skrive kontrakt, ordne med bankremisse og vente på at papirene skal bli ordnet hos det offentlige; uten noen garanti om hvor lang tid det vil ta.)
• Litt sparsommelighet. (Er det verdt å bruke en hundretusen kroner mer på noe som også vil ha fire hjul og som 99% av tiden kun vil være garasjefyll?)
• Litt frykt for å bli lurt og irritasjon over et par (delvis) irrelevante småting

Det siste punktet har å gjøre med bruktbilselgere. Men, obs, la meg først presisere at jeg har snakket med mange trivelige og tilsynelatende seriøse selgere. Men dette er folk som tross alt lever av å presse prisene oppover. Sist onsdag var jeg og så på flere biler, bl.a. en Kia Shuma og en Chrysler Stratus. Herlige biler begge to; selgerne virket også reale. Men litt surfing i ettertid viser at jeg muligens kunne få tilsvarende biler betraktelig billigere hos en forhandler i Lørenskog.

• Men dit har jeg sendt eposter som jeg aldri fikk svar på.
• Jeg har også prøve å ringe dit et par ganger uten at noen tok telefonen.
• Ved to anledninger har jeg også vært i nærheten og samtidig stukket innom butikken uten å få prate med noen selgerne.

Men, selvsagt, jeg kunne nok ha jobbet litt hardere for å få pratet med noen. Men min egen latskap var jo nettopp et av punktene lenger oppe.

Jeg prøvekjørte også en Nissan Almera som fristet meg sterkt. Men på det samme stedet hadde de også en Elantra som egentlig fristet meg mer. Før jul fikk jeg vite at den akkurat da var utplassert i en annen avdeling. I romjula fikk jeg beskjed om at den var solgt. Men hvorfor har de den fortsatt liggende til salgs på Ensjø? Forklaringen kan selvsagt være noe så enkelt som at den ansvarlige for å oppdatere websidene er på ferie? Men noe er uansett litt galt. Og denne nagende følelse av litt galt, gjør at jeg også blir litt skeptisk til å kjøpe bruktbil hos dem. Kjøp og salg av biler har utvilsomt mest med følelser å gjøre

PS2: Dette betyr ikke at jeg helt har gitt opp å kjøpe en betraktelig nyere bil. Når det blir vår og varmt, blir jeg kanskje nok en gang fristet til å ha en bil med klimaanlegg. Så hvis det er noe selgere som har leser denne bloggen, er det bare å ta kontakt senere: rhj@rhj.info.

PS3: Kun én feil oppdaget jeg med min nye gamle bil i ettertid: kupélyset virket ikke! Men dette er noe jeg bør klare å fikse selv. Dessuten, noen feil og mangler må man neste forvente ved slike kjøp. Og er det ikke verre enn dette, er jeg godt fornøyd!