BLOGG; Rune Henning Johansen

For noen år siden gikk jeg sammen med et par andre inn i skogen for å se på fyrverkeriet over Oslo. Rett under oss var det et boligfelt. Der var det en familie som skjøt og skjøt opp raketter kontinuerlig i ca. en halv time.

Sånn ca. 00:20 tok dette slutt. Roen igjen senket seg over byen. Man kunne høre de første sirenene.

Det var da stillheten ble brutt av et lite barn hos denne familien. Men en ekstrem sur tone, høyt og skingrende, klaget han sin nød: - Pappaaaaa, det er ikke flere raketter igjeeeen!

Godt nytt år!

29/12-2005 hadde Dagbladet et intervju med Siv Jensen. På slutten ble hun spurt om Erna Solberg. I be­skrivelsen av henne brukte Jensen ordet skvær. Modig gjort! Dette ordet er ikke av de mest brukte. Hva hvis Dag­blad­ets pro­gram for å sjek­ke feil ik­ke hadde gjen­kjent ordet? Og i ste­det had­de pro­gram­met fore­slått et alterna­tiv uten k? Og ingen hadde opp­daget feilen før avisa var i salg? Det kunne blitt rabalder ut av det

PS: Legg merke til at det var en aldri så liten skrivefeil i den siste setningen!

PS, 1/1-2006: Først i ettertid oppdaget jeg skrivefeilen i overskriften!

Fra norske Wikipedia; siden om Eirik Newth; legg merke til navnet på fotografen

Ikke vet jeg hvem det var som plukket ut bildet mitt til denne ærefulle siden. Men jeg ble smigret! (Nei, det var ikke jeg som la ut bildet, selv om jeg selvsagt kunne ha gjort det.) For alt jeg vet, kan det alltids være at dette er det eneste bildet av herr Newth på nettet som det var fritt frem å bruke til slikt?

PS1: Bildet ble tatt 30. juni, 2005. Jeg fikk prøve kameraet til Newth, og klikket og klikket og klikket i vei. Dette bildet er det siste jeg tok før han høflig, men bestemt, opplyste om at: - Nå holder det! I ettertid la han ut bildet på Flickr. (Spurte han meg om lov? Nei! Hadde jeg noe i mot det? Nei!) Og derfra var det fritt frem for andre å bruke bildet.

PS2: Bildet ble litt mislykket siden jeg fokuserte på plantene i vinduet bak ham.

PS3: Trikset med å gjøre motivet småirritert, ble visstnok brukt til det muligens mest berømte bildet av Churchill. Den gamle fyren var i godt humør. Men det var ikke bilder av en smilende Chuchill som fotografen ønsket seg. Han gikk frem, nappet vekk sigaren hans og - klikk - der var gubben foreviget med en morsk mine. Det hører med til historien at familien til Churchill foretrakk et av de andre bildene.

Tidligere i uka surfet jeg litt rundt på norske Wikipedia. Jeg kom innom beskrivelsen av Romsås T-banestasjon og fikk et merkelig utslag av typisk norsk ubegrunnet misunnelse:

- Søren også, slike bilder kunne vel jeg også ha lagt ut?

Teit, ja! Og det gikk ikke mange brøkdeler av et sekund før det slo meg at slike bilder kan jeg også legge ut; når som helst! Og siden jeg hadde et passelig bilde fra en tidligere blogging, prøvde jeg å legge til et bilde på siden for Rommen T-banestasjon. Det virket!

Men noe tull er det. Prøver jeg å se på en større versjon av bildet, får jeg opp melding om at det er noe usikkerhet mhp. om bildet er lovlig lagt ut.

Det er lovlig lagt ut. Men jeg har vel ikke helt klart å presisere akkurat det?

Aftenposten skrev om trange parkeringshus, 100 P-bulker hver dag; senere fulgt opp med en artikkel om at Større P-plasser ga flere brukere. Kanskje man kan bruke Laffer-kurven også her?

Denne kurven viser forholdet mellom skatteprosent og statens inntekter. Med 0% skatt, vil staten selvsagt ikke få inn noen penger. Med 100% skatt vil det heller ikke bli noen inntekter. (Hvem gidder vel å jobbe hvis man ikke får beholde noen av pengene?) Dette betyr at:

• et eller annet sted mellom null og hundre prosent, er det en maksimalverdi
• hvis skatteprosenten er høyre enn denne maksimalverdien, vil staten øke skatteinntektene ved å senke skattene

Men hvor denne maksimalverdien ligger, er selvsagt et åpent spørsmål. (At kurven normalt tegnes med maksimum på midten, har kun historiske årsaker; enklere og mer pedagogisk å tegne kurven på den måten.) Men det ingen kan benekte, men mange ignorerer, at ved å stadig øke skattene, vil man, før eller senere, redusere statens inntekter.

Tilsvarende kan man tenke seg må gjelde også for parkeringshus. La oss ta utgangspunkt i ekstremverdiene:

• uendelig mange P-plasser vil si ingen plass til noen biler, og altså ingen kunder
• maksimal plass, vil si plass til kun én bil

I praksis vil det si at man vil aldri komme ned til null kunder med f.eks. en P-plass per etasje. Men grovt sett kan man også her tenke seg en Laffer-kurve. For trangt, eller for god plass, og man taper kunder i forhold til optimal plass per bil. Men hvor dette optimale punktet ligger, er også her et åpent spørsmål.

For tre dager siden viste jeg hvordan Telenor ble hengt ut i en tegneserie. Selv føler jeg meg litt truffet av dagens Pondus i Dagbladet.

Ikke visste jeg at lånekort på biblioteket var et tegn på at man var gnukk.

Man lærer, man lærer

PS: Det er kanskje noe i dette? Det er spesielt én gruppe mennesker jeg aldri ser i offentlige bibliotek; den samme gruppe mennesker man så fordomsfullt antar alltid kjører rundt i dyre BMW'r. Så det er kanskje økonomiske forhold som gjør at de aldri låner bøker?

Salige Dave Allen hadde i sin tid en herlig monolog om hvordan et vesen fra verdensrommet ville spørre en jordboer om alkohol. Fritt etter min egen hukommelse:

• Smaker det godt?
• Egentlig ikke!
• Er det sundt?
• Overhodet ikke!
• Blir man i bedre humør?
• Nei, som oftest blir man bare deprimert.

Etter diverse andre tilsvarende spørsmål og svar, ville den ikke-jordiske vite om hvorfor folk på jorden likevel drikker så mye alkohol. Svaret var som forventet:

• For the pleasure!

Dette kan kanskje sammenlignes med skituren i Lillomarka 2. juledag. Det var kaldt, det var surt, og det var isete. Selv hadde jeg klister på skiene mine, hvilket gjorde at skiene villig beholdt mye av det som var blåst ned i løypene. Jeg fikk med meg to andre, hvorav en hadde håpløst bakglatte ski. Å prøve å presse ut kaldt klister på kalde ski i kuldegrader, er bortimot håpløst. Det ble mange oppoverbakker på hjemturen hvor han bare gikk og bar på skiene. Vi kom oss fra Grorud til Linderudkollen og tilbake. Ingen lang tur med tanke på distanse. Men det tok sin tid. De lampene som dagen før lyste når sola skinte, var selvsagt mørke når det ble mørkt. Vi ble alle slitne. Et par av oss hadde også diverse småfall underveis. Så kan man lure på hvorfor vi gadd? Svaret må også her være:

• For the pleasure!

Alt i alt ble det en av de morsomste skiturene jeg og de har hatt dette årtusenet.

PS1: Men det bør legges til at så langt har ingen av oss orket noen senere skiturer! Det ble liksom nok for i år

PS2: Det var ikke ofte vi så sola. Som oftest gjemte den seg bak trær, skyer eller horisonten. Men bildet til høyre viser et herlig sampill den på et tidspunkt hadde med noen skyer. Nesten som en lysfontene?

Skjermdumpen er fra Dagbladets omtale av en fyr som Tapte 550 000 på ett tastetrykk. Sikkert surt for ham. Men legg merke til formuleringen! En fyr som rett før jul prøver å kjøpe aksjer for 850.000 kroner, beskriver avisa som en småsparer. Dette må da også være surt for alle de som kjøper og selger for betraktelig lavere summer enn det

Jeg har tidligere blogget om juks i forbindelse med et nybygg på Grorud. Det er et par andre interessante ting med dette. 18/11-2005 reklamerte de for at det skulle bli en RIMI-butikk i underetasjen. Noen uker senere, 8/12, var dette blitt til PRIX:

Ellers var det halvferdige bygget et takknemlig fotomotiv fra baksiden mot sola, 1. juledag:

Det man skulle gjort, var å ta ett bilde hver dag. Yoko Ono gjorde noe slik en gang. Filmen ble artig den. Men hadde vært enda bedre uten den grufulle såkalte musikken hun la til

Via kommentaren til en artikkel for to dager siden, kom jeg til en blogg med en artikkel hvor folk klaget over Aetat. I en av kommentarene der, var det noe som fanget min interesse; sitat:

For eksempel sender de gjerne en mail om dagen med link til søk på ledige jobber, men noe så enkelt og nyttig som å sende en påminnelse om at fristen for å sende inn meldekort nærmer seg? Se det er umulig.

Jeg la prompte inn en kommentar om at hvis noen ønsker det, kan de få SMS med påminnelse hver fjortende dag. (100% gratis!) Jeg viste da til en av mine tidligere blogger om en tilsvarende tjeneste for påminnelser om å ta medisin. Nøyaktig tolv timer senere ble dette fulgt opp av en ny kommentar; sitat:

Ikke spam bloggen til Mathias din sjettoter.

Ikke vet jeg hva en sjettoter er. Men budskapet skinner klart igjennom: jeg er en spammer! Og er jeg det? Blir man spammer av én enkelt manuelt skrevet kommentar? Vel, spam er det som mottagerne anser som spam. Hva jeg selv mener, er irrelevant. Det kan jo nevnes at et par av mine 153.583 regler for å definere spam, tar utgangspunkt i at avsenderen presiserer at eposten ikke er en spam. Et eksempel er denne tre år gamle regelen:

I+:this message is not spam|+|+|SPAM:20020821075443|+|+||+|+|

Det første plusstegnet indikerer at dette er en sterk regel; dvs. en klar indikasjon på at eposten virkelig er en spam. Fyren har kanskje et poeng? Så hva gjør jeg?

• tar litt selvkritikk, og slutter med slike kommentarer
• holder frustrasjonene for meg selv, ev. blogger dem kun i min egen blogg [HERVED GJORT!]

Så kan jeg heller trøste meg med at fyren som kom med den negative kommentaren, uansett ikke er av den positive typen. Søker man på teksten faen i bloggen hans, får man ikke mindre enn 14 treff

Ammerud, første juledag. Langsmed gangstiene lå det en sandal; barnestørrelse.

Men hvilke barn er det som bruker sandaler uten om vinteren? Noe for barnevernet?

Eller kanskje den bare datt av da noen bar et barn til eller fra bilen

At nettaviser låner stoff fra andre nettaviser, er velkjent. Likevel er det morsomt å se hvordan de av og til avslører seg selv.

Til høyre er skjermdump fra Nettavisens første versjon av oppslaget om storbrannen i England. I nåværende versjon er også den engelske setningen oversatt til norsk. Litt ros til redaksjonen som i det minste legger til informasjon om artikkelen er oppdatert i ettertid:

Noe lignende kunne man se i Aftenpostens oppslag om at Miyazato (19) klarte ikke cut'en:

Den siste engelske setningen har ligget der lenge:

Selv måtte jeg slå opp i en ordbok for å finne betydningen av invigorated. Da lærte jeg noe nytt i dag også

Skjermdumpen er fra dagens Nemi. Venninnen til frøken Montoya er så glad. Hun har nemlig fått treffe den nye dama til sin tidligere kjæreste. Og hun lister fornøyd opp alle de negative egenskapene hun fant.

Og den første negative egenskapen? - Hun jobber for Telenor!

Kan det være at forfatterinnen, Lise Myhre, har visse negative erfaringer hun nå tar hevn for?

Uansett er det vel ingen tvil om at et visst telekommunikasjonsselskap i Norge har et PR-problem

Jeg har tidligere blogget om en sneplog i Lillomarka som noen tydeligvis har glemt eksisterer. Selv tok jeg en liten trimtur første juledag. Plogen stod der fortsatt.

Men det jeg la mest merke til, var hvordan sola skinte på ledningene. Det burde da være mulig å få til et artig bilde med lysende ledninger mot mørk bakgrunn? Under til venstre er resultatet etter litt prøving, feiling og manipulering.

Jeg fikk i det minste frem noe av det jeg så med egne øyne. Om det virkelig var lys i lampa, er jeg litt usikker på. Men langsmed veien mot Stenbruvann, var det lys i alle lampene; midt på blanke formiddagen: Også av de ting jeg har blogget om før. Og denne gang var det garantert ingen som drev og skiftet pærer

En av de tingene som gjør at jeg slår av radioen, eller bytter kanal, er intervju med barn. Og det er ikke barnas skyld, men intervjuernes. De er som oftest så tilgjort barnslige, at jeg blir småkvalm. Barn er mennesker, og mennesker skal man ta på alvor; basta!

Men, det er klart, visse kritiske spørsmål bør man nok ikke stille til småbarn. Ta f.eks. saken med seksåringen som reddet familien:

P4: Seksåring reddet familien

Sitat:

Det var den lille gutten som oppdaget brannen og fikk varslet foreldrene, melder avisen Firda.

Intervjuet med gutten på en eller annen radiostasjon, var hverken bedre eller verre enn andre slike intervjuer. Men jeg savnet spørsmålet om hvorfor ikke familien ble vekket av en røkvarsler? Er det ikke påbudt med slike nå?

Greit nok at intervjueren ikke spurte gutten om det. Og jeg har en viss forståelse for at heller ikke en av de voksne ble spurt om det etterpå, morgenen etter. Men tro om politiet senere vil være litt mer kritisk?

Nettavisen skriver at 2006 utsettes med et «skuddsekund». Skjermdumpen er fra den artikkelen. Men året blir vel kortere hvis man stiller klokken fremover

PS: Kunne kanskje være en idé å arrangere 100 meter sprint med start fem sekunder før midnatt? Med ett ekstra sekund, kunne selv nordmenn sette ny verdensrekord?

I en blogging til Eirik Newth var det snakk om at Store Norske Leksikon skulle utnytte hele skjermbredden på sine nye websider. Det var i hvert fall det de skrøt av på sine websider. Sidene har blitt lagt ut, og jeg tror jeg kan forklare hva de mente med hele skjermbredden.

Det som skjer, er at designerne har jobbet litt med å få fleksibel layout avhengig av bredden til nettleserens vindu. Legg merke til hvordan toppen fyller ut hele vinduet på en eksemplarisk måte:

Minsker man bredden, blir det justert deretter:

Men legg merke til at resten av siden ikke er fullt så godt designet. Det er bare teksten i artikkelen som har dynamisk bredde. Og gjør man vinduet enda smalere, blir den håpløs å lese:

Så veldig overraskende er ikke det. Alle websider blir håpløse å lese hvis netteleserens vindu er for smalt. Her har designerne i det minste prøvd å få til litt dynamisk layout. Bra! Men de kunne gjort mer, mye mer. Se bare på hva som skjer nedover i litt lengre artikler, f.eks. den om Norge:

Selv på min lille og gamle bærbare, blir mer enn halve vinduet fylt opp av ingenting. En god designer ville sørget for at teksten fylte opp tilgjengelig plass; kanskje med en viss begrensning?

PS: Og ellers? Prøver man å validere koden, resulterer det i fullt av til dels alvorlige feil, både for html- og css-koden. Men slik er det for de aller fleste sider på webben. I så måte er dette hverken bedre eller dårligere enn sider flest.

Og innholdet? Jeg nøyer meg med ett eksempel. Her en skjermdump fra alt de skrev om vintersolhverv:

Selv jeg, som innbiller meg at jeg vet hva det dreier seg om, ble forvirret. Gå så til tilsvarende side hos norske Wikipedia! Hadde jeg vært en advokat i en kriminalfilm fra USA, ville jeg nå ha sagt: I rest my case!

Sist lørdag tok jeg en tur til Grorud og Haugenstua for å se på noen biler. Jeg likte mye av det jeg så. Men typisk nok:

• likte jeg bilene, var de dyre
• var de billige, likte jeg dem ikke

En bil som jeg likte, og som nesten var billig nok, var en '01 Corolla. Noe flekker på panseret var småirriterende.

Jeg hadde kanskje fått litt mer tillitt hvis det hadde stått noe om det i annonsen? Eller i det minste om det hadde vært noen bilder der hvor dette kom frem?

En annen ting var Toytoa-logoen i midten av rattet:

Jeg har hørt mye godt om Toyota. Men den virket liksom ikke solid som de Astra-ene jeg hadde sett på tidligere på dagen. Dette ikke-så-solid-inntrykket ble på en måte forsterket av denne logoen. Det så ut som det blanke hadde begynte å bli flekkete. Irrelevant? Ja, visst! Men dette er muligens det mest sentrale stedet i hele bilen. Selv om dette har absolutt ingenting å si for kjøreegenskapene, så virket det liksom litt pussig

Fortsatt godt mulig at jeg velger denne bilen likevel, eller en av Astra-ene. Men det skulle vært morsomt å høre om andre Toyota-eiere har oppdaget slikt og/eller lignende?

Bildet til venstre er fra toppen av en bakke i Lillomarka i går, 22/12. Isete, vått og med bakglatte ski. Selv skulle jeg ned den bakken. Jeg kjørte ikke rett ned.

Der nede var det spor som viste at minst én skiløper hadde tatt av skiene og gått på bena. Fornuftig!

Typisk nok var dette på eller i nærheten av et sted med navnet Fallerbakkene! (Eller noe sånt.) Men jeg falt ikke; dvs. jeg falt ikke der. Sesongens første fall klarte jeg å ta i en oppoverbakke mot Sørskogen. Jeg trooooor det var mitt første fall på ski siden februar 2004. Irriterende!

Og hvorfor gikk jeg til Sørskogen med bakglatte ski og håpløse løyper. Ene og alene fordi jeg dagen før pratet med en kamerat som hadde tatt med seg dama si opp til Lilloseter. Og da måtte jeg selvsagt gå litt lenger. Teit? Ja!

Men, bevares, ved Sørskogen var det herlig solskinn. Men jeg var for sliten til å ta orke å ta de virkelig gode bildene. Jeg tok vel bilder mest for å bevise at jeg hadde vært der. Teit? Ja!

Jeg har tidligere blogget om Automatisk oppslag av telefonnumre. I går oppdaget jeg hvordan noen benyttet seg av slikt.

I forbindelse med en kommende høytid, bestilte jeg levering av noen julestjerner via Interflora. I stedet for å måtte taste inn navn og adresser, tilbød de meg mulighet for å taste inn telefonnumre:

Jeg gjorde så, og fikk dermed opp skjemaer med ferdig utfyllte navn og adresser. Nydelig!

PS: En annen sak er at jeg først tastet et galt nummer uten å sjekke at jeg fikk opp riktig mottager. Heldigvis oppdaget jeg dette før jeg rakk å sende inn bestillingene. Hvis ikke ville en fyr i Finnmark blitt litt noe forvirret i morgen. For ikke å snakke om forklaringsproblemet han muligens ville fått overfor kona

VG skriver om at Supersukker kan gi kreft; sitat:

- I begynnelsen var alle enige om at miljøgiften DDT var helt ufarlig, og sukralose har akkurat de samme egenskapene.

Denne (svenske) begrunnelsen var tynn:

• Er alt som er erklært ufarlig, automatisk farlig fordi DDT også ble erklært ufarlig?
• Tar sucralose livet av insekter like effektiv som DDT?

Dessuten, hvis et stoff virkelig har som akkurat de samme egenskapene DDT, da må det vel nesten være DDT?

PS: Det kan jo hende at jeg blir konfrontert med denne artikkelen om en tjue, tredve år. Så jeg vil for sikkerhets skyld presisere at jeg vet selvsagt ikke om sucralose virkelig er ufarlig. Men for at jeg skal tro det er farlig, trenger jeg bedre begrunnelser.

I utgangspunktet har jeg ikke så veldig mye til overs for Tono. Det er flere årsaker til det, med både gode og dårlige begrunnelser. Og selv om jeg ikke alltid er positivt innstilt, har jeg en viss forståelse for at de, i verste fall, på visse måter, kan være et nødvendig gode.

Uansett så heier på dem i forbindelse med saken Dagbladet skriver om: Tar betalt for musikk på jobben. Sitat:

I disse dager går et skjema ut til landets arbeidsplasser, der Tono ber om opplysninger om ansatte hører på musikk gjennom radio, TV eller lydkort på datamaskinen.

Kanskje litt naivt? Men, bevares, jeg ønsker dem lykke til! Selv er jeg lei av påtvunget musikk på diverse arbeidsplasser:

• butikker og kjøpsentre
• venteværsler på legekontor og Aetat
• kantiner, restauranter og andre spisesteder
• telefoner
• puber

Herved et forslag:

• Opprett en tipstjeneste om musikk det ikke er betalt for!

Da kan irriterte folk anmelde både via web, epost, telefonsamtaler og tekstmeldinger. Tono kan godt betale for inntektsgenererende tips. Men, bevares, det er vel flere enn meg som gjerne vil betale for å komme med slike tips Kanskje også en god del ansatte som er påtvunget slik musikk av sine sjefer? Jeg vet i hvert fall at det er mange butikkansatte som i disse dager er drit lei alt som har med julemusikk å gjøre!

Aftenposten skriver om Ny kinesisk elv forurenset; sitat:

Songhua River ble forurenset i november.

I kommentaren var det et poeng jeg hadde gått glipp av; sitat:

Den heter garantert ikke Shonghua River på kinesisk, så da kan vel en norsk avis (som jeg trodde hadde en viss språkpolitikk) kalle den for Songhuaelva, unnskyld Songhuaelven, eller kan vi snart forvente å lese om oversvømmelser i Rihn River i Tyskland?

Bra! Selv irriterer jeg meg over nordmenn som snakker og skriver om Mexico City. Hvorfor? Fordi vi er vant til det Hvorfor ikke like gjerne prøve å kalle det Mexico by? Eventuelt er det alltids mulig å bruke det lokale navnet, Ciudad de México.

PS: Det navnet fikk fra artikkelen om byen hos norske Wikipedia. Meget bra, den også! Men jeg skulle likt å vite riktig uttale av bynavnet.

Dagsavisen har en artikkel om ei dame som vant en sak, men likevel må betale saksomkostninger; Rett til erstatning kostet 200.000 kr. Sitat:

Solveig Aanesen (56) mistet hørselen på et øre og flere fingre og tær etter feilbehandling. Domstolene gir henne rett til erstatning av helsevesenet, men krever at hun betaler saksomkostninger på 200.000 kroner.

Dette er intet nytt. Folk som kommer i krangel med ligningskontor, risikerer nøyaktig det samme, og mer enn det. Det offentlige kan bruke advokater så mye de vil, så lenge de vil. Private må betale av egen lomme. Det ender kanskje med tap til ligningskontoret. Men dommeren mener kanskje at saken var såpass tvilsom at begge parter må betale egne saksomkostninger. Han eller hun som vinner, risikerer da å måtte betale mer til sin advokat enn det opprinnelige beløpet saken dreide seg om.

Litt merkelig at damas advokat da er sitert med følgende:

Jeg har aldri opplevd tilsvarende etter å ha prosedert slike saker i 25 år.

Da kan han ikke ha fulgt særlig godt med

PS: Og hvem betaler advokatene til ligningskontoret? Jo, skattebetalerne! Man vinner, og må likevel være med på å betale også for motpartens advokat.

Dagens næringsliv har en morsom artikkel, Snorker du? Spill didjeridu! Sitat:

I en studie offentliggjort i British Medical Journals nettutgave går det fram at de som fikk lære å spille didjeridu over fire måneder, hadde betydelig mindre problemer med trøtthet på dagtid og med apnoe.

Greit nok, mulig noen får mindre søvnproblemer på den måten. Men tenk på alle de nye søvnproblemer hos famlie og naboer hvis noen begynner å spille på en didjeridu et tredjedels år

Sist søndag prøvde jeg skiene for første gang denne sesongen. Det ble en kort tur; til og over Romstjern. Der slappet jeg av i sola og tok noen bilder. Grunnet overvann, måtte jeg også prøve å skrape vekk is fra skiene.

I dag hørte jeg på radioen at isen på vannene i Oslo-marka var usikre.

Nå, ja, det gikk jo bra, tross alt

PS: Før noen kommenterer det, så kan jeg jo skrive det selv. For, ja, jeg kjenner til det ordtaket om at lykken er bedre en forstanden!

Dagbladet skriver om Tunfisksverd til 15.900,- på Jernia. Der var det omtalt en gåseleverpresse fra Mauviel til 15.239 kroner. Ellers la jeg merke til følgende sitat:

Nå ble riktignok annonsebilaget publisert til Aftenpostens velbemidlede abonnenter, altså i stort opplag både på Frogner og Vinderen, men det spørs om ikke Jernia har overvurdert sitt publikum likevel.

Nå kan man jo legge til at denne uken fikk også jeg, på Romsås, et slikt annonsebilag på dørmatta. De nordøstlige deler av Oslo er nå offisielt en del av det gode selskap

PS: Tro om Jernia har lov til å reklamere med slike absurde rabatter:

Nå 15239,-
Før 25239,-
Spar 10000,-

Kan de dokumentere at noen faktisk har betalt et kvart hundre tusen for hesteskoen med skue?

Resultat fra gårsdagens OldBoys-trening på Romsås. Litt blod hører med

Hva skjedde? - Det er noen som blør! sa en av spillerne midt under den første kampen. Han hadde oppdaget noen ferske blodflekker på gulvet.

Alle stoppet opp og så dumt på seg selv og hverandre.

Endelig var det en som oppdaget at tuppen på den ene skoen hans var rød. Han gikk i garderoben for å vaske vekk blodet. Vi andre fortsatte etter litt omrokering av lagene.

Litt senere kom den skadde spilleren inn og sa at han måtte stå over resten av treningen. Litt svinn må vi jo regne med. God jul og godt nyttår til ham!

Jeg har ikke tenkt å klage over at det er sne Lillomarka nå. Som bildet til venstre viser, er det fullt mulig å både sykle og gå på ski der. Jogging er vel også mulig hvis man ønsker det. Selv valgte jeg i går skiene. Erfaring viser at dette er det eneste som hjelper hvis jeg ønsker litt lavere tall på badevekta.

Selvsagt kunne det vært ønskelig med litt mer sne. Det første bildet, til venstre, er fra veien opp mot Lilloseter. Normalt er det oppkjørte løyper til høyre for veien. Men det får vente til etter et par nye snefall.

Selvsagt kunne det også vært ønskelig med litt varmere vær. Men, bevares, det var varmt nok til at jeg kunne bruke fiolett voks fra året før. Hadde det vært varmere, ville det vært bortimot null-føre; nei takk! Men det føltes liksom litt kaldt.

Og grunnen til at det føltes kaldt, var vel fordi jeg nesten aldri så sola. Det andre bildet, til høyre, gir et litt mer ærlig bilde av skituren. Det var bare av og til at den lave sola brøt igjennom trærne. Ellers var det å gå i skyggen nesten hele tiden under en knallblå himmel. Ofte ble det for mørkt til å ta bilder.

Bildet til venstre var på mange måter mislykket. Jeg tror jeg pustet ut i det jeg - ved en feil - brukte blitz mot sola. Dermed fikk jeg jeg ånderefleksjon. (Hadde nok litt vel mye hvitløk på pizzaen kvelden før.) Pussig nok fikk jeg dermed et bilde som liksom var slik jeg husket turen

Det ble ikke lange turen; men mer enn nok til at jeg ble sliten. (Kartet viser rødt for gode løyper, fiolett for delvis brøytede skogsbilveier og blått for der jeg gikk på bena.) Regner med å komme på lengre turer utover vinteren; bare jeg blir i litt bedre form.

PS: Jeg tror jeg hilste muntert på stort alle folk jeg møtte på i marka, og de hilste uten unntak muntert tilbake. (Ev. at jeg hilste tilbake når de hilste på meg.) Etter at jeg ved Ammerud tok av meg skiene, møtte jeg også en del folk på vei hjem fra jobb, skole, sosialkontor og annet. Men med unntak av en gammel gubbe, var dette tydeligvis slitne, trette og mutte folk. Ingen øyekontakt, og ingen muntre hilsener; hverken frem eller tilbake.

Jeg er lei jula. Dvs. jeg ble vel lei allerede 26. oktober. Da så jeg at KIWI på Romsås solgte julemarsipan; antageligvis med best før lenge før juleaften:

En annen ting var julekortet jeg fant på en gangvei på Grorud 16. desember, dvs. over en uke før juleaften:

 

Ironisk nok er dette fra et selskap som driver med miljø og renhold:

Uansett litt teit å bruke ferdigtrykte julekort med følgende formulering til enkeltpersoner:

Kanskje mottageren var enslig, og følte seg støtt? Uansett satte han ikke spesielt pris på kortet. Kanskje litt naivt å sende julehilsener til en fyr med navn Feisal

Det er mye i Norge jeg finner absurd. Her et lite utvalg:

• Såkalt reklamefritt NrK med sponsing
• Bomstasjoner som går med underskudd
• Nynorske advarsler på sigarettpakker

I så måte var det en trøst å komme over den svenske advarselen til høyre. Kanskje man kan begynne å bruke røyking som prevensjon? Selv paven vil vel kunne godkjenne dette?

Grunnen til at jeg finner dette litt absurd, er Asterix' tale under rettsaken i Cæsars Laubær. Der argumentere Asterix for at han og Obelix skulle kastes til løvene. Nøyaktig hva han sa, husker jeg ikke. Men det var noe om at retten måtte ta hensyn til de stakkars løvene.

Selv begynte jeg å flire med hvordan de svenske myndighetene på tilsvarende måte argumenterer med at man må ta hensyn til de stakkars små sædcellene

Hvis jeg var skikkelig rik, og hadde mye tid til over, skulle jeg bl.a. kjøpt et bedre fotoapparat.

Jeg skulle også kjøpt diverse lyskastere. Jeg ville satt farget glass foran disse og sprett dem rundt fontena utenfor Nationaltheatret T-bane. Dette ville jeg gjort når det var kaldt, mørkt og nysne. Da ville jeg kanskje fått et litt bedre bilde enn det jeg tok sist lørdag.

Bildet til høyre var alt jeg rakk å få til med mitt lille kamera, like før T-banen kom.

• Jeg kunne brukt litt mer tid?
• Kanskje tatt banen en halvtime senere?
• Kanskje nattbussen i stedet?

Men, beklager, jeg var trett

Et skilt fra Nationaltheatret T-banestasjon.

Man bør kanskje ikke ta teksten så altfor bokstavelig?

Så vidt jeg har skjønt konseptet med T-banen, vil nødvendigvis det meste av ferdselen skje nettopp på sporet. Det er vel nettopp derfor det heter Oslo Sporveier?

Parkerte sykler har jeg blogget om tidligere. Her her en litt annen variant. Dette var like før midnatt sist lørdag, utenfor inngangen til Nationaltheatret T-bane. Jeg gadd ikke sjekke hvor godt de var låst. Det fristet liksom uansett ikke å stjele noen av dem

Ikke bare taket, men også veggene på Churchills er interessante. Noen steder er det klassiske bilder av jenter med begrensede mengder tekstiler. Andre vegger har diverse historiske fotografier; bl.a. det til venstre.

Men hvem er fyren til høyre?

Tidligere blogget jeg om hvordan jeg fikk malt taket mitt hvitt. Det ble lyst og det ble trivelig. Men hvitt er kanskje litt kjedelig, spesielt sammenlignet med taket hos Chuchills i Oslo sentrum:

Men man hadde kanskje blitt lei av slikt også; etter en tredve, førti år

Jeg har tidligere blogget om gale og ulovlige norske flagg. Det er så mange slike flagg rundt omkring at jeg skal prøve å ikke fylle opp bloggen med slike. Det kunne kanskje i stedet vært morsomt å sende inn noen politianmeldelser?

Men sist lørdag hadde jeg middag på Indian House i Oslo sentrum sammen med fire trivelige indere. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen med å informere dem om at stedet ble drevet i strid med norsk lov. Og lovbruddet var selvsagt flagget som stod på benken ved kassa.

Ved siden av bordet vårt hang det et indisk flagg. Jeg spurte om hvor riktig det flagget var. Én feil!

Selv flagget var riktig. Men det skal aldri henge loddrett på den måten! Jeg prøvde så å huske hvilken vei som var den riktige. Dvs. det ble vel mer snakk om gjetting. 50% sannsynlighet for å gjette feil, og det gjorde jeg

PS: Og maten? Meget god! Skjønt jeg mener fortsatt at Darbar på Tøyen har den beste indiske maten i byen. (Dvs. best av de ca. halvt dusin indiske stedene jeg har prøvd så langt.) Servicen var uansett helt på topp. Kan også legges til at maten var sterk, meget sterk. Men den var slettes ikke for sterk; ingen fare! Likevel ble det konsumert mange mugger vann ved bordet vårt. Og bra var det! Selv satte jeg muligens personlig årsrekord i antall enheter alkohol. Men rikelig med H₂O gjorde at det ble ingen hodepine på meg dagen etter. (Og jeg orket både skitur og fotballtreningen i løpet av søndagen; bare så det er sagt!)

En av de mer isolerte T-banestasjonene i Oslo, er den på Rommen.

Også der har det blitt satt opp nye billettautomater; dvs. den til høyre.

Den har stått der så lenge, at det er vanskelig å lese informasjon om testing og utprøving:

Og dataskjermen er det selvsagt noen lobotomerte neandertalere som bare måtte ødelegge:

Trist? Ja! Men legg merke til at de kjører Windows! Kan man her snakke om et dobbelt Windows-kræsj?

PS: Selv er jeg fascinert av mønstre som oppstår når man kræsjer (fysiske) vinduer. Det betyr ikke at jeg selv går rundt med slegge for å skape slike kunstverk. Men jeg fotograferer og blogger det gjerne; bl.a. fra Romsås T-banestasjon tidligere i år

En DVD jeg kom over i Oslo sentrum sist lørdag. Så vidt jeg husker, er det snakk om en relativt mislykket eldre TV-versjon, altså ikke den filmen som kom i år.

Tro hvor mange som kjøper denne DVD-en uten helt å vite hva det er snakk om

Og den nye filmen? Jeg har snakket med to som har sett den. Det var bare han som ikke hadde lest bøkene, som likte den.

Til høyre en litt absurd skjermdump jeg kom over med Firefox 1.5. Litt bedre blir det med mindre tekststørrelse. Men teksten vil uansett bli galt formatert.

Og, selvsagt, det ser noenlunde greit ut hvis man bruker M$IE. Men der kan man bare forstørre overskriftene. Resten av teksten på siden blir uforandret. (Er det noen websider som bør ha skalerbare fonter, så er det vel optikersider?)

Uansett nettleser finner man også tekst lagt ut som bilder. Her et eksempel på hva det kan medføre:

Kanskje det er meningen at folk skal bli overbevist om at det er noe galt med øynene deres?

PS: Selvsagt er hverken html- eller css-koden validerbar. Ikke dermed sagt at presentasjonen ville blitt perfekt hvis koden var korrekt. Men noen av feilene i presentasjonen kan kanskje forklares med at designerne ikke klarer å kode riktig?

Dagbladet har en serie med Årets beste bilder; bl.a. bildet til venstre. Komisk? Nei, jeg synes ikke det. Prøv selv å presse en fotball så hardt inn i trynet ditt. Det gjør vondt!

Litt av min sympati kan forklares med at jeg på onsdagens trening selv fikk en ball skutt opp i trynet fra kort hold. All ros til de andre som hadde full forståelse for at jeg ble svimmel og gikk ut for å skylle med litt kaldt vann. Det gikk greit; kun litt øm i nesa dagen etter. Et aldri så lite rødt merke fikk jeg også.

Det er forresten litt pussig hvordan noen skader medfører sympati, mens andre bare resulterer i regelrett mobbing.

• To ganger har jeg vært med på treninger når noen har røket akillessenen. Ingen lo av det. Alle syntes synd på de som ble skadet.
   
• En gang var det en som fikk problemer med synet etter at ballen traff øyet. Ingen lo av det. Alle syntes synd på han som ble skadet.

Men så var det en gang i Skedsmohallen at jeg dundret ballen mot mål fra kort hold. Dessverre traff ballen stanga, og stanga tok hevn. Returen traff meg midt mellom bena akkurat der oppe hvor slikt gjør mest vondt. Og det gjorde vondt! Men fikk jeg noen sympati? Noen som syntes synd på meg der jeg krøket meg sammen med et kastratskrik? Nei, de bare lo av meg. Det er en kald, kald verden

I går var jeg på en jobbmesse for Systemutviklere og programmerere hos Aetat nede i sentrum. Der var det smokkfullt.

Ikke skjønte jeg om det var snakk om én, to eller tre køer. I stedet for å stresse med å komme frem, satte jeg meg ned ved et bord i hjørnet av lokalet. Der kom jeg i prat med tre andre. De var trivelige, og de hadde alle det samme avslappede forholdet til spørsmålet om hvorfor man skal stå i kø, når man like gjerne kan sitte og slappe av.

Men det var tydeligvis flere som ikke likte helt det å måtte stå i kø. I stedet satte de seg ned i kø. Og hver gang køen rykket frem, måtte alle reise seg opp og flytte seg et hakk til høyre. Dette ble både underholdende og nostalgisk. Eller for å sitere fra en side om CP/M Disk Definition Library:

shift