BLOGG; Rune Henning Johansen

For første gang ser det ut som jeg har kommet over en Linux det går an å leve med: Kubuntu 5.10; dvs. Ubuntu med KDE.

Intallasjonen gikk meget greit. Jeg nølte litt i forbindelse med partisjonering for å få til dual-boot. Men det gikk greit. Så ble det en del fikleri. En kamerat ønsker f.eks. å få opp Windows automatisk når maskinen hans blir slått på. (Dvs. det er kona som vil ha det slik.) Jeg klarte å fikse det på min maskin. Jeg klarte ikke å forklare ham om dette over telefonen.

Småirriterende at gedit ikke kom med automatisk. Litt fikleri måtte til, der også.

Fontene er forsatt for dårlige. Noen blir store, noen blir små. Og alle er de liksom litt diffuse. Jeg kom over en forklaring for å få til Windows-fonter. Men den virker litt vel omstendelig. Da blir det tross alt enklere å gå tilbake til Windows.

Kjøring av webkameraet fikk jeg ikke til. Nok et argument for at jeg kan blir tvunget tilbake til M$.

Firefox har en tendens til å henge:

Opera starter med en melding jeg ikke helt forstår:

Kan kanskje ha sammenheng med at menyene blir så små?

Småirriterende at jeg så langt ikke har funnet ut hvordan jeg kan få til horisontal skrolling i konsollprogrammet. (Og i forbindelse med at jeg skulle vise et eksempel på det, forsvant konsollvinduet mitt. Men de Java-programmene jeg hadde kjørende i de forskjellige fanene, de kjører fortsatt!)

Skanneren har jeg ikke fått til å virke:

Et annet program melder om dette:

Jeg klarer heller ikke å få til samme PATH for normal kjøring og som superbruker; sudo. Dermed blir det enda mer fikleri hvis jeg f.eks. skal kjøre min egen webserver. (Systemet krever at man er superbruker for slikt.)

Men når det er sagt, så er mye som virker minst like godt her som i Windows. Og det er et vell av gratisprogrammer det man kan laste ned og installere. Og det å laste ned og installere disse, går som en drøm. (Ikke mareritt!)

Open Office bør nevnes. I går fikk jeg tilsendt et regneark laget med M$. Gikk greit å åpne dette med Calc. Men hvordan får jeg til norsk ordsjekking i Writer?

Nå fikk jeg også til automatisk oppstart hver dag av det gevinstsjekkeprogrammet jeg blogget om tidligere. (Har ikke funnet noen gevinst så langt.)

Skal uansett prøve å kjøre denne Linux-en videre noen dager/uker/måneder/år til!

PS: Det er kun på min stasjonære at jeg kjører dette. På min bærbare klarte jeg ikke å installere

2001 var mitt siste hele år i Telenor FoU. Av de ting jeg jobbet med, var en mobil utelivsguide for Oslo. På høsten demonstrerte vi en iPAQ med mulighet for både lyd, levende bilder og oppdaterte websider om utelivet i Oslo. Wap var også mulig, både på iPAQ og Nokia 7110.

• Alle var fornøyde.
• Alle var enige om at dette måtte vi jobbe videre med,
• Ingen kom opp med mer penger.

Prosjektet døde!

Senere har jeg fortsatt med å drifte og vedlikeholde noe av koden. Dvs. den koden som daglig hentet informasjon fra oslopuls og presenterte den på nye websider. Artig!

• Oversikten ble enklere og raskere enn hos oslopuls.
• Koden min gjenkjente enkelte feil på de originale websidene og rettet dem automatisk.

Det var også gøy å se hvor lenge dette gikk an. Mulighet for kart forsvant etter ca. ett år. Dvs. for å få opp kartene, måtte jeg kode mer enn jeg gadd. Et par ganger måtte jeg også gjøre små rettelser i Java-koden. Ellers gikk det meste av seg selv.

Men så i forrige uke var det slutt. Websidene til oslopuls ble endret såpass mye at jeg ikke orker å endre Java-koden tilsvarende. Fire år får være nok

PS: Den siste utgaven av barfly ligger fortsatt tilgjengelig på http://rhj.dyndns.info/barfly/. Men all informasjon er foreldet. Det kan også meget godt være at en og annen link er råtten, og et og annet bilde er borte.

I forrige artikkel viste jeg frem et problem jeg fikk med diverse særtegn. Ser ut til å være fikset nå; ny test:

• Idé i München.
• Kvinne, vær på ditt kjøkken!

Jupp, det gikk bedre nå

PS: Hva var feil? Tja, for noen år siden var det en kollega som så på noe Java-kode jeg hadde skrevet.

- Tør du å skrive æ/ø/å direkte i koden? spurte han.

Jo, inntil da hadde jeg ikke hatt noen problemer med det. Med overgang til Linux, fikk jeg mange problemer.

Hadde tenkte � blogge litt om hvordan det g�r med Kubuntu p� min stasjon�re. Men det ser ikke ut som om det g�r s�rlig bra med diverse s�rtegn; herved noen tilfeldig valgte testfraser:

• Idé i München.
• Kvinne, v�r p� ditt kj�kken!

Sm�irriterende

En Nemi-stripe jeg er litt usikker på om jeg skjønte. Noe med at Nemi vet hun vil våkne opp dagen etter med hodepine; uten å skjønne hva som har skjedd

PS: Ros til forfatterinnen for en vinkel på halvmånen som viser at sola faktisk er under horisonten!

Flere enn meg som stusset litt da det ble kjent at Djupedal skulle bli kunnskapsminister?

Men så veldig absurd er det kanskje ikke? Det er ikke så lenge siden vi hadde en samferdselsminister som ikke hadde førerkort. Og i mellomkrigstiden var det visst en forsvarsminister som var militærnekter.

Men når det er skrevet, så var den litt tankevekkende den kommentaren til høyre fra www.kommentar.no

Sneføyke på Rommen sist mandag. (Midt mellom golfbanen og BBS.)

• Jeg tok frem kameraet,
• knipset i vei
• og holdt på å forfryse fingrene.

Men jeg lærte meg etter hvert å ta bilder med hansker.

Det pussige er at det ser ut som om det sner oppover De stripene etter snefnuggene gjør at i det minste jeg får den følelsen.

Men sneen kom fra høyre. Neste gang skal jeg prøve å ta bilder med kameraet opp-ned!

Tidligere i år blogget jeg om ei dame som hadde problemer med den ene forhjulet til rullestolen. Det løste seg, og hun fikk til slutt nye punkteringsfrie dekk. Men så var det bakhjulene, da!

Allerede i august ringte hun for å bestille nye dekk til bakhjulene. De gamle var slitte, og hun ville være sikker på å få nye før det ble glatt. August gikk; september kom og gikk; og det meste av oktober har gått. Ingen dekk!

I mellomtiden har det blitt glatt ute. Og hun har fått problemer med å komme seg frem.

Og, ja, hun har ringt og ringt. Alle hun snakker med, henviser til noen andre. Den eneste konkrete hun har oppnådd, var at en lovte å skrive ned at hun hadde ringt

Jeg har tidligere blogget om  hvordan Ramadan utgjør en trafikkrisiko. Dagens P4; Helsesjekk av bussjåfører i dag; sitat:

Mange buss- og taxisjåfører i hovedstaden er trafikkfarlige fordi de ikke spiser nok og ikke spiser riktig.

Attpåtil har vi glatt føre for tiden

Litt merkelig på websidene til Aftenposten i dag. På noen sider manglet det mellomrom. Her fra en artikkel om Nokas-rettsaken:

Hva har skjedd? Kanskje det er noen linjeskift som ble fjernet i stedet for å bli erstattet med mellomrom

På min bærbare med Windows 2000 har jeg lekt meg litt med  MySql. Jeg avinstallerte deretter hele greia; trodde jeg.

Hver gang jeg nå slår på maskinen, får jeg meldingen til høyre. Hvordan får jeg slutt på det?

I dag fikk jeg spørsmål om jeg kunne hjelpe til med finne skjemaet for KRAV OM YRKESRETTET ATTFØRING. Fyren som spurte, hadde allerede vært innom websidene til Aetat. Alt han fant, var et sted hvor det stod at et slikt skjema var lagt ut på websidene til Aetat. Hvorfor kunne de ikke ha lagt ut en peker samtidig

Jeg slo selv opp på sidene til Aetat. Jeg prøvde noe som han ikke hadde prøvd, nemlig å søke etter et slikt skjema. Men ikke klarte jeg å finne frem til noe.

Neste forsøk var Google. Jeg søkte med spesifisering om at alle treffene skulle være hos aetat.no. Der fant vi skjemaet!

PS: I tilfelle noen søker etter skjemaet og får treff på artikkelen min; http://www.aetat.no/data/f/0/31/88/7_702_0/kravskjema_pb1943.pdf

Her er dagens blogging nummer to fra Deichmanske bibliotek, filial Stovner.

Jeg har tidligere blogget om Karius og Baktus. I dag kom jeg over plakater om disse to på dette biblioteket. Jeg uansett vil tipse et foreldrepar om dette. (Foreldrene til den lille jenta som jeg skrev om.) Da kan jeg jo samtidig prøve å tipse flere ved hjelp av bloggen min

Klikk på bildene for å få frem større versjoner; ev. her for #1 & #2.

På Deichmanske bibliotek, filial Stovner, er det en vannmaskin som har lurt meg flere ganger.

De første gangene jeg så den, antok jeg det manglet en vannkolbe på toppen. Men jeg skjønte etter hvert at maskinen faktisk var komplett.

Neste lureri hadde å gjøre med brukergrensesnittet. Dette var knappen jeg trykket på uten at noe (visstnok) skjedde:

Og dette er knappen jeg måtte trykke på for å få vann:

Symbolet til høyre skal vel være et glass med sugerør. Men for meg virket det som en mus med ledning. Uansett er det litt merkelig med et vannglass som har avrundet bunn

I en tidligere artikkel antok jeg at golfbanen ble stengt for sesongen. Dette har jeg fått bekreftet tre ganger.

Første bekreftelse var en trivelig epost i går fra daglig leder om at banen er stengt.

Neste bekreftelse var at flagget på green nummer én var borte.

Siste bekreftelse var skiltet foran første utslag:

Kanskje like greit? Jeg har et meget begrenset antall ikke-hvite golfballer

Sitat (og skjermdump) fra VGs artikkel: NRK nektes å vise slike bilder før kl. 23:

I 1985 mistet 39 fotballsupportere livet da deler av ståtribunen kollapset under europacupfinalen mellom Liverpool og Juventus på Heysel stadion.

En ting er at dette skjedde før kampen ble satt i gang. En annen sak er alt som ikke står der. Godt mulig at de fleste døde da en vegg kollapset. Men for å lese litt mer om tragedien vises det til Dagbladets artikkel: 39 omkom på fotballkamp.

Denne sneplogen har stått i Lillomarka i hvert fall siden i fjor sommer. (Et stykke før Lilloseter.) Er det en eller annen etat som rett og slett har glemt den?

Og ved Stenbruvann har noen satt fra seg et eller annet med masse bildekk. Ikke vet jeg hva den skal brukes til. Jeg er mer interessert i hvor lenge den blir stående der.

Langsmed veien fra Ammerund inn i Lillomarka er det er bord. I går var det tydeligvis noen som slo seg ned der og lekte seg litt. Jeg syntes denne snemannen var litt artig.

Dessverre tålte den ikke helt oktobersola. Trynet ble nok litt deformert.

En annen sak er at det er nesten håpløst å ta bilder av snemenn. De er hvite som rødgrønne regjeringer, bakgrunnen er ofte også hvit, kameraet er ikke av dyreste og fotografen er ikke helt proff han heller

Denne helgen har jeg vært sliten. Forklaringen er et besøk på IKEA fredag. Det var ikke min idé.

Jeg ble dratt dit med av min søster. Hun skjønner at jeg trengte å bytte ut diverse ting her hjemme. Med tanke på at jeg forsatt har tapeter fra syttitallet, har hun nok rett i det. Og vi fikk da kjøpt et par ting jeg trengte. Og jeg er takknemlig. At min søster fikk med seg et par ting til seg selv, var selvsagt greit. Men fytterakker'n så sliten man blir av slike steder.

Det aller verste er den bakgrunnsmusikken hele tiden. Hvordan holder de ansatte ut

Og når vi endelig kom til kassa og skulle betale, oppdaget vi at vi hadde fått med oss feil handlevogn underveis. (Var nok min feil, ja!) Vi betalte for det vi skulle ha, og min søster strenet inn for handlerunde nummer to. Jeg gikk til bilen for å prøve å komme til hektene. I nabobilen oppdaget jeg et annet stakkars krek som også var litt utålmodig. Det ble en del bilder av det:

Det var nesten så jeg ble lei meg da min søster raskt kom tilbake. Hun hadde funnet den opprinnelige handlevognen!

Gikk en tur til Røverkollen. Fikk tatt et par noen bilder.

Morsomt å se at ikke alle barn sitter inne og spiller dataspill hele tiden:

Diverse blomster så ikke ut til å trives så altfor godt:

Fotballtreningen ble avlyst:

Mer sne i høyden:

Resten av Lillomarka fristet liksom ikke:

Sola slet med å komme igjennom:

Av de ting jeg ikke savner fra tiden som bileier:

På den annen side er det heller ikke så veldig fristende å sykle nå for tiden

For noen dager siden var det en som skulle komme hjem til meg for å hente et par av de bøkene jeg deler ut. Han rotet litt med å finne frem. Bl.a. fortalte han at han hadde kjørt til toppen av Romsås forbi Rommen skole. Den skjønte jeg ikke. Rommen skole ligger jo nede på Rommen

Uansett så fikk jeg ledet ham på rett veier. Han fikk to bøker som forhåpentligvis kommer til nytte.

I dag gikk jeg så en tur forbi Bjøråsen skole her på Romsås. Der oppdaget jeg skiltet til høyre. Den egentlige Rommen skole er stengt av frykt for at den skal rase sammen. Offisielt lever den nå videre litt her og litt der.

Han jeg spiller mye golf med, liker å sove lenge om morgenen. Han liker også å spille golf. I helgene har vi derfor ofte avtaler om at han ringer meg når han våkner. Men hvis det er dårlig vær, kommer jeg ham av og til i forkjøpet med å sende en SMS om at han bare kan sove videre. Han våkner når meldingen kommer, leser den og sover videre i visshet om at det ikke blir noe golf den dagen.

I går sendte jeg ham en slik sov-bare-videre-du melding. Det var sneføyke. Og dermed var nok den golfsesongen over. Ikke én gang klarte jeg å forsvare mitt handicap. På'n igjen i mai

Som nevnt i kommentaren til en tidligere artikkel, fikk jeg nå installert Opera 8.5. Nettleseren er ikke dum. Men det blir nok til at jeg fortsetter med Firefox. Dette har mest å gjøre med morgenkaffen og de avisene jeg leser på nettet sammen med den.

Slik ser det ut på toppen  i Firefox når jeg åpner bookmarks for å få opp flere norske avissider på en gang:

Når jeg leser en forside, åpner jeg diverse artikler i nye faner. Ferdig med forsiden, lukker jeg vinduet og får da opp neste forside. Ferdig med forsidene, kan jeg lese alle artiklene fortløpende ved å lukke dem etter hvert med krysset helt til høyre. Kaffekoppen min rommer en halvliter, hvilket passer godt til denne lesingen.

Tilsvarende i Opera:

Et par ting å legge merke til:

• Tilbakeknappen er mindre og ikke så lett å finne
• Dette oppsettet krever flere piksler i høyden, og dermed mindre plass til innhold på websidene
• Hver fane har et eget kryss for å kunne fjerne siden

De to første punktene, er kanskje mulig å endre på. Men hva med det siste? Det ene krysset fra Firefox er her gjentatt 11 ganger. Dermed blir det mindre plass til tekst i fanene. Hver gang jeg er ferdig med en side, må jeg lete meg frem til riktig fane for å fjerne siden. Og det er ikke alltid så lett:

I Firefox holder det med å trykke på det ene krysset jeg vet ligger helt til høyre. Dessuten er det lettere å se hvilket vindu som er aktivt. Designen er nok ikke så god som i Opera, men det blir mer oversiktlig på denne måten:

En annen irriterende ting er at når jeg åpner nye faner i Opera, får jeg den nye siden som aktiv. Om det er riktig eller galt, er hipp som happ. Men det er ikke det jeg er vant til. Irriterende!

Konklusjon: Opera er ikke noe dårlig program. Og med litt innsats kan jeg muligens konfigurerer programmet til å oppføre seg slik jeg er vant med fra Firefox. Men hvorfor jobbe for å få komme frem til noe jeg allerede har tilgjengelig

PS1: Godt mulig at Opera har en del ekstra finesser som Firefox mangler. Jeg vet jo selvsagt ikke noe om det jeg går glipp av ved ikke å bytte.

PS2: Jeg får nå stadig opp en irriterende feilmelding:

Dvs. i bakgrunnen se det da ut som om websiden kommer opp som den skal:

Klikk på bildet eller her for å se en stor versjon av den skjermdumpen!

Oslo sentralbanestasjon har en arkitektonisk godbit. Mot syd er det en blindtarm; en liten gangvei som stopper opp foran vinduene.

En gang i tiden var det utsikt mot havnen. Litt av utsikten er der fortsatt. Men det meste er blitt borte takket være det jeg tror er hotell Opera. (Eller som det så fint og unorsk heter: Rainbow Hotel Opera Oslo.)

Uansett så er det meste av utsikten borte. Gangveien står der ubrukt.

PS: Fordelen er at man slipper utsikten til den deformerte skoesken av en opera de setter opp på den andre siden.

Det er fortsatt mer enn to måneder igjen til juleaften. Men de første nissene har allerede dukket opp.

Her et eksempel fra Oslo sentrum i går, 21/10-2005.

De stod og ventet på buss eller trikk. Kanskje på vei til et eller annet nisseverksted?

Tur rundt Stenbruvann 18/10-2005. Denne gang hadde jeg med

• et kamera med 10*zoom og
• en brødskalk for å lokke til meg ender

Tidligere gikk det greit å lokke til seg ender ved bare å stikke hånden ned i en plastpose. Men det er mulig fjærkreene har lært å gjenkjenne meg. Her måtte det konkrete bestikkelser til.

Så da ble det til at jeg satt meg ned ved vannet, slang ut noen brødsmuler, og prøvde å fotografere de modigste dyrene.

At det var skarp sol den dagen, gjorde turen meget behagelig. Men fotoforholdene ble ikke så gode. Bruk av blitz hjalp litt.

Blitzen så ikke ut til å skremme dem. Det ser ut som de dyrene er vant til mennesker.

PS: Ikke bare er de vant til folk som fotograferer og mater dem. Tidligere har jeg opplevd å bli bitt i tåa mens jeg lå på en flytebrygge. Heldigvis falt jeg ikke i smak

Bildet til høyre er fra presen­ta­sjo­nen til Holmen­kol­len Park Hotell. Dette bildet må da være mani­pu­lert?

• bildet er antagelig­vis tatt fra sør mot nord
• fargene på him­melen tyder på at bildet er blitt tatt like etter solnedgang
• perspek­tivet tyder på vid­vinkel

Ikke skjønner jeg hvordan man da kan få frem en så stor fullmåne i nordlig retning Og hvis de har manipulert ett bilde, kan man da stole på resten av presentasjonen?

PS: En annen ting er at de konsekvent velger å skrive Hotel med én l. Og hva med følgende konstruksjon:

Det passer kanskje med et lite sitat fra websidene deres:

Deler av hotellet dateres tilbake til 1894 og nasjonalromantikken. Dette gjenspeiles gjennom kunst og utsmykninger.

Men det gjenspeiles altså ikke i språket.

Man leter etter fristende jobber, man finner en og man søker. Før man sender av gårde søknaden, kopierer man all tekst fra eposten inn i Word for å finne eventuelle skrivefeil. Ingen feil blir funnet, og søknaden sendes av gårde.

Dagen etter oppdager man en skrivefeil i temaet

Til høyre en skjermdump fra Dagbladet. Minte meg om noe jeg opplevde sånn ca. 1998.

Det var en sommerdag. Jeg var i Oslo sentrum og tenkte jeg kunne jo ta toget til Sørlandet i stedet for bil. Jeg skulle ikke dra før om et par dager, så da kunne jeg jo kjøpe billett med en gang.

Inn på Oslo-S. Etter å ha stått i kø ca. tjue minutter, gav jeg opp.

På vei nedover kjørte jeg forbi toget. Der var det ikke mange folk

Tidligere blogget jeg om hvordan TIME automatisk fornyet abonnementet mitt. Jeg fikk tilbake penga etter hvert. Så alt ordnet seg.

Men jeg lærte at man ikke bør bruke kredittkort til slikt.

Nytt forsøk på abonnement i går, via webben. Kun kredittkort ble akseptert der. Ja, da sparte jeg nok en gang masse penger

En leilighet på Romsås er til salgs. Sist torsdag ble det tatt bilder av den. Dessverre var det tåke den dagen. Annonsen kom derfor på nettet med følgende tekst:

Dagen etter fikk jeg spørsmål om jeg kunne ta noen bilder. Mer skal det ikke til for å smigre meg. Men det var først på ettermiddagen at det passet. Og da var det for sent, trodde vi. For da jeg i stedet gikk en tur ned til Grorud, kunne jeg bivåne og fotografere en herlig kveldshimmel:

Neste, og siste, sjanse var mandag morgen. Dessverre var det sterk sol, og ikke var jeg i stand til å få med både utsikten og skyggelagte partier. Men jeg tok da noen bilder, la dem ut på nettet og lot megeleren få linken til dem alle sammen.

Jeg sendte også med en adresse hvor alle originalene lå i ei ZIP-fil. Den ZIP-fila ble aldri lastet ned. (Fjernet nå for å spare plass på harddisken.)

 I stedet brukte de et av bildene fra webpresentasjonen:

Dermed fikk de også med seg en forminsket utgave av min copyright nederst til høyre:

Greit nok det

PS: Annonsen: http://finn.no/finn/realestate/object/?finnkode=6269219

For en del år siden skrev Kapital om at Erik Solheim ble observert i Stortingsrestauranten mens han spiste en hvalbiff. På spørsmål om hvordan han, som var i mot hvalfangst, kunne spise slikt, forsvarte han seg med noe à la

- Men hvalen var jo allerede død da jeg bestilte maten.

Kapital fulgte så opp med en syrlig kommentar om at han og partifellene aldri helt hadde skjønt det med tilbud og etterspørsel.

Denne historien kom jeg på nå da jeg bladde igjennom en brosjyre fra IKEA og fant dette:

Rent formelt har de kanskje rett i det de skriver. Men det er vel ikke så helt utenkelig at de ved å kjøpe skinnene, faktisk bidrar til at dyrene blir slaktet? For de får vel ikke disse biproduktene helt gratis

Deichmanske bibliotek i Oslo har etter hvert fått til ganske så gode webløsninger. Men det er mange som ønsker seg noe à la det Amazon har; dvs. informasjon hvilke andre bøker andre har lånt som har lånt det samme som en selv. Men de har visst ikke lov til å lagre slike personlige opplysninger

Men en annen sak er hva folk glemmer igjen i bøkene sine. Til høyre en oversikt, med navn, over ha en fyr lånte i sommer.

Og til venstre en nesten fem år gammel beskjed som jeg ikke blir helt klok på:

En halvkjendis i NrK mottok en bok. Om det ble noen nyhetssak, vet jeg ikke. Boka ble senere gitt til Deichmanske bibliotek?

Nettavisen hadde i 2004 en oversikt over Tidenes styggeste platecovere.

Selv fant jeg nå frem en CD med et omslag som ikke kan kalles direkte stygt, men temmelig corny. Sjekk deltajene i dette bildet!

Men musikken var ikke så aller verst

Oslo sentrum; natt til søndag 17/10-2005:

Den som prøver å sy sammen en regjering, har en annen agenda enn pressen.

• Den kommende statsministerer vil hemmeligholde alt til etter at han eller hun har vært hos kongen.
• Journalistene vil gjerne avsløre navn og poster så tidlig som mulig.

I så måte er det tankevekkende å lese artikkelen i Dagsavisen om hvordan noen ikke ble statsråder; Jens måtte droppe «direktørvennene». Sitat:

Både Faremo og Akselsen bekreftet i går overfor Dagsavisen at de ikke blir statsråder i Jens Stoltenbergs regjering.

Det disse to muligens ikke tenkte på, var at det er ingen som hindrer journalister i å ringe til alle mulige kandidater.

• De som vet de ikke blir statsråder, sier fra om det.
• De som skal bli statsråder, må da enten svare ingen kommentarer, eller lyve.

Vi får vel anta at de ikke har lyst til å lyve, og dermed kan pressen enkelt finne frem til nye statsråder. Konklusjonen blir da at:

• enten er ikke disse to særlig smarte,
• eller så er de ikke spesielt solidariske med den kommende statsministeren og hans regjering.

Kanskje like greit at de ikke blir med

Lørdag natt, sånn omtrent ved 00:45-tiden, gjorde jeg et nødvendig ærend der jeg var på en fest i Oslo sentrum. I bunnen av skåla lå en femtiøring.

Min første tanke var en (mental) lettelse. Av og til er man kanskje litt usikker på om man er i ferd med å passere grensen mellom sunn økonomisk sans, og ren gjerrighet? Det at jeg lot femtiøringen ligge, tok jeg som et tegn på at jeg i hvert fall ikke var ekstremt grisk.

Den neste tanken som slo meg, var at jeg tross alt hadde vurdert muligheten for å plukke opp mynten. Men jeg trøstet meg med at folk må jo bedømmes ut fra hva de gjør, ikke hva de tenker.

Men så, lenge etterpå, slo det meg at jeg var blitt en fyr som tar med seg kamera inn på dass for å fotografere det han finner på bunnen av toalettskåla. Jeg trøster meg med at hvis jeg hadde vært flau over det, så hadde jeg aldri blogga det.

Så hvorfor blogger jeg i hele tatt denne mynten? Jo, fordi jeg rett og slett er nysgjerrig på hvordan det er mulig å miste en mynt nedi skåla. Den kan ha falt ut fra en bukselomme. Men da burde den vel ha falt på utsiden av skåla

Fordelen med golf, for meg, er at det er noe man kan drive med grytidlig om morgenen. Lyset er best da, bakken er passe myk, køene er borte, det blir ikke så varmt og de jeg spiller med er ofte så trette at jeg lett kan knuse dem. Kort sagt herlig; for meg!

Men om høsten faller mange av fordelene bort. Tidlig om morgenen er det rett og slett for mørkt. Og nå i helgen var det så kaldt at det skapte problemer. En ting var is under skoene på lørdag:

Verre var det med frost på greenene. Slike hull måtte vi bare hoppe over. Det gir ikke akkurat positive utslag med hensyn til antall poeng. Her er et slikt hull fra lørdagen:

Søndag morgen var det mye av det samme. På den store øvelsesgreenen så jeg herlige farger i lyset mot sola. Med litt bildemanipulering burde noen av de fargene også være synlige på webben:

Jeg kan jo avslutte med et bilde som viser hvordan sola fjerner frosten. I skyggen fra treet, ser man at sola ikke har fått tak:

Og spillet? De jeg spilte med, gjorde det bra. Selv fikk jeg det til sånn noenlunde på lørdag. Men søndag gikk det helt elendig. Det hadde kanskje sammenheng med litt alkohol kvelden før, etterfulgt av sånn cirka tre timers søvn? Men gøy var det uansett

Jeg har tidligere blogget om ny versjon av Ubuntu/Kubuntu. Samme dag prøvde jeg å installere Kubuntu på min bærebare. Så langt kom jeg:

Og der låste maskinen seg. Lenger kom jeg altså ikke

Bildet er fra Grønland T-banestasjon. Reklamen byttes ut automatisk etter noen sekunder. Og det blir gjort mekanisk. Og det blir ikke gjort lydløst.

Det er nok av irriterende på T-banen. Nå kan man også irritere seg over reklamestøy

Det er vel ingen som frivillig ville installert noe slikt hjemme hos seg selv. Hvorfor blir da reisende påtvunget slikt i det offentlige rom?

Når man pusser opp, har man vel alltid for lite plass? Og bra er det! Ellers hadde jeg kanskje blitt fristet til å kjøpe en glorete gjenstand fra en glorete butikk i handletunnelen ved Grønland T-banestasjon.

For, ja, jeg blir fascinert av slike optiske effekter. Det å kunne se inn i evigheten på den måten, er av de små enkle ting som lett kan more meg.

Men, heldigvis, jeg er for tiden mest opptatt med å rydde og kaste. Denne gjenstanden var stor og totalt uten nytteverdi. Hvor skulle jeg satt den?

Da sparte jeg de penga

Etter besøket i Fotografiens hus, var det tid for Filmens hus. Bokstavelig talt opplysende

Vi fikk en meget god omvisning om filmens historie. For meg var det spesielt gøy å se presentasjonen av Ivo Caprions verker. For tre uker siden besøkte jeg nemlig blant annet ei lita jente som hadde fått sansen for Karius og Baktus. Et eller annet sted, i en eller annen bod, har jeg vel fortsatt liggende den gamle 45-plata med disse to. Men denne jenta hadde selvsagt en CD jeg fikk høre på. Vel verdt et gjenhør!

Senere lastet jeg ned filmen. Og, vel, selve filmen har nok tapt seg litt. Nå virket figurene både stive og livløse. Synkroniseringen med stemmene, var også dårlig. Men, bevares, det er fortsatt gøy å se filmen igjen; gang på gang.

Gøy var det også å se det jeg antar er originaldukkene:

PS1: Det vil si i filmen har de nok brukt flere hoder!

PS2: Og for å svare på spørsmålet jeg ikke klarte å svare på for tre uker siden:

• Karius er han til venstre; den kyniske storebroren med svart hår.
• Baktus er til høyre; den evig optimistiske lillebroren med rødt hår.

Og det er Baktus som har den infame hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-latteren

Nede ved Sentralbanestasjonen i Oslo har de innført noe smart. Nedtelling av antall sekunder med gjenværende grønt lys!

Selv mener jeg å huske en TV-reportasje fra daværende Vest-Tyskland om noe lignende for rødt lys. I stedet for tall, var det en viser som gikk rundt når bilistene stod og ventet på grønt. Og grønt ble det ikke før viseren kom til toppen. Dermed visste bilistene å gjøre seg klare.

Så hvorfor ikke telle ned gjenværende antall sekunder med rødt lys også i Oslo? Nå er det alltid en god del folk som ikke gidder å vente på grønt. Men hvis de ser at det er så og så mange sekunder igjen, vil de kanskje vurdere om det er verdt å risikere livet for å vinne et par sekunder

Sånn omtrent på slutten av '90-tallet var det et informasjonsmøte om scientologene på Romsås. På den tiden bodde det ca. to scientologer på Romsås. Plakatene om dette møtet, ble revet ned gang på gang.

Men møtet ble arrangert. Så veldig engasjerende var det kanskje ikke. Men så kom det en gruppe scientologer togende inn for å forsvare sekten sin. Tabbe; stor tabbe! Det var først da at de tidligere nøytrale tilhørerne skjønte hva dette gikk ut på. En ting var de stirrende øynene som ofte kjennetegner sektofre. En annen sak var dere lemfeldige omgang med sannheten.

- Var det dere som rev ned plakatene våre? ble de spurt om.
- Nei! svarte de, og alle skjønte at de løy.

Noen senere traff jeg en av disse etter at han selv hadde hoppet av. Da jeg gjentok spørsmålet, lurte han på om jeg tullet med ham. Selvsagt var det de som hadde prøvde å sabotere møtet.

Jeg kom til å tenke på dette da jeg sist fredag kom over en plakat sekten hadde hengt opp på Karl Johans gate. At jeg rev den ned, hadde intet med hevn å gjøre. Jeg ville bare hindre dem i å få bot for å klistre opp slikt ulovlig

PS1: En annen sak er at de opplyste ikke om at det er scientologene som står bak denne dianetikken. Slik missinformasjon er stikk i strid med scientologenes egen moralkodeks om å gi publikum et korrekt bilde av hva de står for.
- 
PS2: sektens moralkodeks er visst ikke til noe hinder for at de selv manipulerer bilder for å gi inntrykk av at møter blir ekstra godt besøkt. Dette har de gjort minst to ganger; i 1993 og 2000. For flere eksempler på juks fra den sekten: Operation Clambake present: Just like Hitler and Stalin!

Fredag 14/10-2005 var jeg sam­men med div­erse andre i Foto­graf­iens Hus. Gøy!

Blant an­net fikk vi tref­fe Elin Høy­land, foto­gra­fen bak bild­ene til ut­stil­lingen Brødre i blo­det. Hun var grei nok til å stille opp foran vinnerbildet. Takk for det!

PS1: Mer om bildene hennes i Guardians: The brothers of Vaagaa.

PS2: Takk også til Per Solrud for presentasjoner og katalogene Landskonkurransen 2004 & 2005! Når man ser kvaliteten på bildene til de beste fotografene i Norge, skjønner jeg at jeg vil forbli en amatørfotograf resten av livet. Greit nok det