BLOGG; Rune Henning Johansen

Må innrømme at jeg nå er litt lei av blogging. Fenomenet er fantastisk; det er løsningene som irriterer meg litt.

Lenge brukte jeg tjenestene til WEBLOGG.NO for min gamle blogg. Alt i alt et godt tilbud. Men hver gang jeg la til diverse HTML-koder, ble de forandret slik at mista kontrollen over designen. For å endre tidligere innlegg, var jeg nødt for å ta utgangspunkt i en lokal kopi av all koden jeg først sendte inn. Det ble for slitsomt.

Blogger var det neste jeg prøvde. Der var det også mulig å blogge ved å sende epost. For å kunne sende med både bilder og diverse HTML-koder, lagde jeg min egen servertjeneste. (Så langt vet jeg ikke om noen andre som har fått til akkurat dette!) Men, akk, selv om tjenesten min sender artiklene videre, kan det ta dager før noe blir lagt ut i den andre enden. Noen av artiklene er også blitt borte på veien. (Mulig de dukker opp igjen senere.)

Deprimerende er det at også her blir HTML-koden min herpa. Dvs. at det legges automaitsk til et par ekstra:

<p class="mobile-post">

Dermed får jeg en annen design enn det jeg spesifiserte. Dette er ikke av de største problemene, og godt mulig jeg  ville klare å fikse det i CSS-koden. Men det er så irriterende å måtte gjøre ekstra arbeid fordi blogger har lagt til ekstra ting jeg i utgangspunktet ikke var interessert i. Jeg sendte dem en epost om dette, og fikk et greit nok svar med bl.a.:

... unless it is actually breaking functionality somewhere in Blogger or causing true accessibility issues, it will likely be treated with a low-priority.

Vel, jeg kan jo ikke klage på tjenester jeg ikke betaler for. Men så lenge ingen betaler meg for å blogge, så gjør jeg det bare hvis jeg har lyst og tid. Noe av lysten borte nå

Det var ikke store greiene; kun snakk om et par små rettelser. I artikkelen om Herbalife stod det følgende:

Feilen var at den første linken var til den walisiske fotballspilleren Leslie Mark Hughes. Altså prøvde jeg å gjøre en liten endring:

Jeg vet ikke om den parentesen var nødvendig. Kanskje mest for å hindre at andre gjør den samme feilen på nytt? Dessverre er jeg for dårlig i engelsk til å formulere noe à la:

Må ikke forveksles med ...

Altså prøvde jeg å finne frem til enklere ting å rette. Resultatet var at jeg i en artikken om Amundsen endret fra:

til:

Gøy! Spesielt med tanke på hvor lett dette var. Ingen innlogging og ingen passord. Fritt frem for hvem som helst! Men for ordens skyld har jeg nå registrert meg. Fremtidige endringer vil jeg gjøre uten noen feig anonymisering!

PS: Og hvis noen føler for å gjøre endringer, f.eks. i Herbalife-artikkelen, er det imponerende lett. Det er bare å gå direkte til endringssiden!

Gule sider har en grei tjeneste hvor man kan sende 5 SMS hver dag. Prisen er reklame på slutten og mange forvirrende mottagere.

- Jo, jeg prøvde å svare, men jeg klarte ikke å sende til det firesifrede nummeret du sendte fra.

Litt irriterende er det også at reklamen gjør at meldingen kun blir på maksimalt 100 tegn. Og hva skjer hvis man prøver å sende mer enn 100 tegn? En morsom feilmelding:

Kunne vært artig å studere den feilen litt nærmere

En av mine barnelærdommer er at man ikke skal ta bilder mot sola.

Men sist fredag, 11/3-2005, var det ganske så overskyet. I lomma hadde jeg et digitalt fotoapparat. Jeg tok sjansen og fyrte løs.

Alt i alt en god beskrivelse av værforholdene den dagen. For flere bilder av turen: hå-te-te-pe-kolon-...

Litt morsomt i Aftenposten; Politiet avverget bankran:

Millioner i stedet for milliarder?

For 13 dager siden var jeg på et jobbintervju. En uke senere fikk jeg en telefon med avslag. Det var med blandete følelser jeg fikk den beskjeden. Litt surt var det med tanke på at:

• jeg hadde kanskje hatt godt av å komme meg ut i arbeid igjen
• det er jo en viss sosial prestisje i å ha en jobb
• jeg følte at dette var en stilling hvor jeg kunne bidratt med noe nyttig
• det var mye jeg kunne lært meg

Når det gjelder det økonomiske, er det ikke så farlig. Det er mange merkelige regler i samfunnet med merkelige konsekvenser. F.eks. har jeg de siste 12 månedene tapt ganske så mye penger den halvparten av tiden jeg faktisk har jobbet nettopp fordi jeg har jobbet!

Jeg ble også litt skremt av hvordan en X-kollega har avlyst påsken i år grunnet for mye å gjøre i sin nye jobb. Selvsagt var jeg innstilt på stå på hvis jeg fikk denne jobben. Men det var jo litt deilig å våkne opp dagen etter avslaget og oppdage at det var silkeføre i Lillomarka. Folk har blitt religiøse av mindre enn det! Uansett trosretning, så ble det min første skitur på 99 dager! Heldigvis hadde jeg beholdt skismurningen fra begynnelsen av desember; skiene hadde akkurat passe feste. Det var oppkjørte løyper fra Badedammen ved Grorud. Ved veien fra Ammerud, var det opptråkka løyper opp mot Lilloseter. Og lenger kom jeg ikke med min såre hals og halvforkjølelse de siste 37 dagene. Men herlig var det!

Litt morsomt var det med bildet til venstre. Den ulne flekken i midten, er ei jente som falt. Det gikk greit, men det kunne lett ha gått verre, mye verre. Det var mange steder hvor det var farlig lite sne. Heldigvis traff hun ingen sten.

PS1: Alle bildene: http://home.smartcall.no/rom333/bilder/nr0449-2005-03-12-lillomarka-skitur/

PS2: Sol og silkeføre også mandag og tirsdag. Hadde jeg fått jobben, ville jeg nok ha måtte være på jobben disse dagene. I stedet ble det nye skiturer på oppkjørte løyper de fleste steder. Ikke direkte jobbsøkemotiverende. Jeg kan kanskje ha godt av litt regnvær snart

En av mine onkler var litt oppgitt over at han ikke selv kunne endre skilt på postkassa og inngangsdøra. Dette ville borettslaget ville ha full kontroll over; hvilket jeg har en viss forståelse for.

Bildet til venstre er fra en av de mer slitne oppgangene på Romsås. Alle rotet tyder kanskje på litt rotete boforhold?

At det stod en gjenglemt handlevogn på utsiden, var kanskje ikke så overraskene.

Skal man gå på visning, er det kanskje en god idé å sjekke både ringetablået og skiltene på postkassene?

Bildeutsnittene under er fra Lillomarka, 8/3-2005. Samme motiv, noenlunde samme lysforhold, men ganske så forskjellige farger:

Hva skjedde? Kan det være at jeg på bildet til høyre hadde zooma? Jeg lufter herved følgende teori:

• mindre lys inn i kameraet,
• automatikken kompenserte og
• jeg fikk en blåforskyvning

Er åpen for andre forslag!

PS: Alle bildene fra turen: http-kolon-slasj-sjasj-home-...

I går prøvde jeg ut Telio for første gang. Det å ringe ut går greit, og jeg klarer å ta i mot inkomne samtaler. Men dessverre hører jeg ingen lyder. De i den andre enden kan høre meg, men jeg kan ikke høre dem.

Jeg har sendt en epost om dette. Men jeg blir ikke overasket om jeg må vente både dager og uker på svar.

Jeg oppdaget at de hadde et forum som jeg postet til. Like etterpå oppdaget jeg en skrivefeil i tittelen på det jeg postet. Altså prøvde jeg å slette. Fikk da følgende melding:

Av de feilmeldinger som kanskje er inspirasjonen til beskrivelsen av EDB: Edda BæDa!

Navnet Solaris har jeg et visst forhold til. Først og fremst fordi det var planeten for handlingen til The Naked Sun. (Den romanen som  på '70-tallet gjorde at jeg ble SF-frelst.) Det er også tittelen på en litt merkelig SF-roman av Stanislaw Lem. (Filmatisert minst to ganger.)

Da jeg på slutten av '80-tallet begynte på daværende Televerkets Forskningsavdeling, ble det for det meste kjørt Unix på noen Sun-maskiner. Om det operativsystemet het Solaris, er jeg litt usikker på. (At jeg kalte min maskin for Gladia, er uansett ikke så overraskende?)

Da jeg leste at Sun hadde lagt ut Solaris for fri nedlasting, fikk jeg lyst til å gjøre et forsøk. Dvs. det var først da jeg leste at Torvald Linus rakka ned på Solaris, at jeg ble motivert til å prøve. (Jeg pleier ofte å få sympati for dem som blir mobba.)

Jeg lot maskinen min laste ned, og fikk brent meg fire CD-er. I går forsøkte jeg så å installere herligheten. Bildet til venstre viser hvor langt jeg kom. Maskinen låste seg, og jeg gav opp.

Det kan selvsagt være at jeg gjorde en eller flere tabber. Men så lenge Linux-er lar seg installerere uten problemer, hvorfor skal jeg slite med andre systemer?

Her er et bilde av en merkelig plante jeg fant på en berghylle sist torsdag, 3/3-2005.

Sola skinte, men det var temmelig kaldt. Jeg vet ikke om planten levde, men den så liksom så levende ut. Merkelig

Dette rådet fikk jeg av ei dame jeg traff sist torsdag, 3/3-2005. Hun var trivelig, men omstendighetene var ikke fullt så trivelige.

På vei hjem fra Stovner så jeg en dame som stod fast i en rullestol langsmed veien. Det ene hjulet hadde punktert, og hun kom seg ikke videre. Jeg fikk hjulpet henne inn på fortauet, og prøvde deretter forgjeves å få noe fyllmasse inn i hjulet. Så fikk jeg høre hvordan hun prøvde å ringe rundt til bydeler, kommunen og hjelpemiddelsentralen. Ingen ville hjelpe!

Alle hevdet at dette var noen andres oppgaver. Et sted hadde tidligere hatt slike hjul på lager, men nå fikk de ikke lov til det. Et annet sted foreslo de at hun skulle ringe Falken.

Dette var altså offentlige ansatte som fikk telefon fra en sytti år gammel dame som stod fast med rullestol utendørs på en av årets kaldeste dager. Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan de hadde mage til bare å legge på. Greit nok at dette hjulet rent formelt ikke var deres oppgave. Men gikk det ikke an å prøve å hjelpe dama? Be om å få ringe tilbake etter at de selv hadde prøvd å finne frem til de ansvarlige? Som skrevet, var det kaldt. Dama begynte å fryse, og det var klart at hun måtte inn i varmen. Jeg hjalp henne ned bakken mot Shell-stasjonen på Grorud. Etter ca. hundre meter kom det en fra bydelen. Han klarte heller ikke å fikse hjulet. Det ble en ny ringerunde.

Han fikk bl.a. ringt med noen som hadde hatt ansvaret for slikt tidligere. Men de henviste til noen nye bestemmelser. De som i følge de nye reglene skulle overta ansvaret, viste til at de nye bestemmelsene ikke var vedtatt ennå.

Fyren fra bydelen klarte til slutt å spore opp en som skulle komme med et nytt hjul. Jeg forsatte trillingen av dama ned til bensinstasjonen. De ansatte hadde full forståelse for at hun måtte få lov til å sitte inne i varmen og vente. Jeg sørget for at dama fikk kjøpt både kaffe og noe godt å tygge på. Vi utvekslet telefonnumre, og jeg gikk deretter hjem. Man kan vel si at i likhet med de offentlige ansatte, overlot også jeg ansvaret til noen andre

PS: Senere ringte jeg med dama for å høre hvordan det hadde gått. Jo, da, fyren som lovte å komme, han kom etter ca. en halvtimes tid. Hjulet ble fiksa, og dama kom seg hjem.

Kiwi har åpnet et nytt supermarked på Romsås. Rent og pent og alle hjulene på de nye handlevognene går dit de skal. En stor fordel med denne butikken, er at man slipper å betale pant for handlevognene. Det er irriterende å måtte passe på at man andre steder har en tikroning i lommeboka. Ja, jeg vet at det finnes sånne reklamegreier man kan ha på nøkkelknippet. Men det er også irriterende. Spesielt irriterende er det med Rema 1000 som på Haugenstua har to forskjellige størrelser på handlevognene. Du får ikke en stor inn i en liten. En gang måtte jeg sette en stor handlevogn opp-ned oppå en liten for å få tilbake tier’n min. Pussig nok har Rema 1000 på Grorud ikke et slikt system. Det er også grunnen til at jeg ved storhandel alltid velger den butikken fremfor Meny-butikken på samme sted. (For småhandel er det like greit med handlekurvene man bærer med seg.) Men jeg innser jo fornuften bak systemet med panten. Kundene setter selv på plass alle handlevognene slik de bør gjøre. (Så fremt man altså ikke må sette dem oppå hverandre.) Butikken reduserer også risikoen for at vognene blir borte. Bildet fra Romsås sist torsdag er et godt eksempel på dette problemet. En tier i belønning ville kanskje frista noen til å ta med vogna tilbake?

Så hvorfor irriterer jeg meg over noe jeg ser fornuften i? Kanskje fordi jeg blir tvunget til å gjøre jobben til de ansatte? Jeg føler meg liksom utnyttet. Så herved et forslag til de som har ansvaret for slike systemer:

• La kundene få noe igjen!

Om det er kulepenner, reflekser eller skrapelodd, spiller ikke så stor rolle. Men la det være en liten gave som finansieres av at de ansatte slipper å rydde og at vogner ikke blir borte. Det skal ikke mer til for å glede diverse enkle og lettirriterte kunder

Sitat i Nettavisen om den britiske versjonen av Melodi Grand Prix:

Jordan, som sang under sitt virkelige navn, Katie Price, fremførte sangen «Making Your Mind Up».

En ny sang med samme tittel som den Bucks Fizz vant med i 1981? Nei:

• sangen var «Not Just Anybody»
• navnet på programmet var «Making Your Mind Up»

BBC har ei side om dette programmet. Der kan du også laste ned halvminutters klipp fra sangene. Jeg tror de  30 sekundene er mer enn nok for de fleste.

Aftenposten bringer et intervju John Einar Sandvand hadde med en islamsk fanatiker, Terrorens bakmann. Sandvand har også tidligere hatt erfaring med fanatikere.

Sandvand er mannen bak Religion til salgs; Søkelys på Scientologikirken. Boka kom ut i 1993, men er dessverre forsatt aktuell.

Litt morsomt er det at scientologene indirekte har gått god for innholdet i boka. Da de fikk vite om arbeidet med boka, gav de klar beskjed. Den minste feil ville medføre søksmål! Boka ble gitt ut. Hverken forfatter eller forlag ble saksøkt. Et godt eksempel på at den som tier, samtykker

Hvis noen har lyst til å lese boka, er det bare å ta kontakt. Du får den gratis; http://rhj.info/religion_til_salgs/

Nettavisen skrev om spilleavhengighet på nettet; Unge avhengige av nettpoker. I artikkelen var det et sitat fra en Larsen i Betonbet. Altså blir svake sjeler fristet til å finne ut av hva dette Betonbet er for noe.

Er jeg en slik svar sjel? Tydeligvis! For jeg søkte og fant frem til http://betonbet.com/

Det var med bane anelser jeg klikket på linken. Jeg skulle jo bare ta en liten titt. Men tro om dette kanskje var det første skrittet på veien til livsvarig gjeldsslaveri? Nei, ingen fare! Dette fikk jeg opp lenger nede på startsiden:

Jeg er kanskje svak, men ikke så svak at jeg går over fra Firefox til M$IE for å spille på nettet. Berget av Microsoft!

Dagbladet skriver om 50 snegler som ble sendt ut i verdensrommet med romferje. Men er det riktig å omtale Progress M-52 som en romferge?

Tidligere i dag, 28/2, fikk jeg telefon fra en tidligere kollega. Han spurte om jeg ville prøve Skype. Som spurt, så gjort.

Nedlastingen gikk vidunderlig enkelt fra http://www.skype.com/. Installeringen gikk også uten problemer. Lyden var det litt verre med. Om jeg har noen innebygd mikrofon i min bærbare, vet jeg ikke. Men selv med ekstern mikrofon, var dette litt problematisk. Mulig jeg tidligere har slått av innkomne lyder for å høre musikk uten ekstra støy. Men jeg fikk det ordna det til slutt.

Så var det bare for meg og ham å ringe til hverandre. Gøy

PS1: Og hvis andre vil prøve å ringe meg, så har jeg brukernavnet: rhj.info.

PS2: Jeg er intet chatte-menneske. Jeg akter kun å bruke Skype til prat!