BLOGG; rhj

Jeg har ikke tenkt å klage over at det er sne Lillomarka nå. Som bildet til venstre viser, er det fullt mulig å både sykle og gå på ski der. Jogging er vel også mulig hvis man ønsker det. Selv valgte jeg i går skiene. Erfaring viser at dette er det eneste som hjelper hvis jeg ønsker litt lavere tall på badevekta.

Selvsagt kunne det vært ønskelig med litt mer sne. Det første bildet, til venstre, er fra veien opp mot Lilloseter. Normalt er det oppkjørte løyper til høyre for veien. Men det får vente til etter et par nye snefall.

Selvsagt kunne det også vært ønskelig med litt varmere vær. Men, bevares, det var varmt nok til at jeg kunne bruke fiolett voks fra året før. Hadde det vært varmere, ville det vært bortimot null-føre; nei takk! Men det føltes liksom litt kaldt.

Og grunnen til at det føltes kaldt, var vel fordi jeg nesten aldri så sola. Det andre bildet, til høyre, gir et litt mer ærlig bilde av skituren. Det var bare av og til at den lave sola brøt igjennom trærne. Ellers var det å gå i skyggen nesten hele tiden under en knallblå himmel. Ofte ble det for mørkt til å ta bilder.

Bildet til venstre var på mange måter mislykket. Jeg tror jeg pustet ut i det jeg - ved en feil - brukte blitz mot sola. Dermed fikk jeg jeg ånderefleksjon. (Hadde nok litt vel mye hvitløk på pizzaen kvelden før.) Pussig nok fikk jeg dermed et bilde som liksom var slik jeg husket turen

Det ble ikke lange turen; men mer enn nok til at jeg ble sliten. (Kartet viser rødt for gode løyper, fiolett for delvis brøytede skogsbilveier og blått for der jeg gikk på bena.) Regner med å komme på lengre turer utover vinteren; bare jeg blir i litt bedre form.

PS: Jeg tror jeg hilste muntert på stort alle folk jeg møtte på i marka, og de hilste uten unntak muntert tilbake. (Ev. at jeg hilste tilbake når de hilste på meg.) Etter at jeg ved Ammerud tok av meg skiene, møtte jeg også en del folk på vei hjem fra jobb, skole, sosialkontor og annet. Men med unntak av en gammel gubbe, var dette tydeligvis slitne, trette og mutte folk. Ingen øyekontakt, og ingen muntre hilsener; hverken frem eller tilbake.