Ting man ikke ønsker å se på skiturer

Bildet til venstre er fra toppen av en bakke i Lillomarka i går, 22/12. Isete, vått og med bakglatte ski. Selv skulle jeg ned den bakken. Jeg kjørte ikke rett ned.

Der nede var det spor som viste at minst én skiløper hadde tatt av skiene og gått på bena. Fornuftig!

Typisk nok var dette på eller i nærheten av et sted med navnet Fallerbakkene! (Eller noe sånt.) Men jeg falt ikke; dvs. jeg falt ikke der. Sesongens første fall klarte jeg å ta i en oppoverbakke mot Sørskogen. Jeg trooooor det var mitt første fall på ski siden februar 2004. Irriterende!

Og hvorfor gikk jeg til Sørskogen med bakglatte ski og håpløse løyper. Ene og alene fordi jeg dagen før pratet med en kamerat som hadde tatt med seg dama si opp til Lilloseter. Og da måtte jeg selvsagt gå litt lenger. Teit? Ja!

Men, bevares, ved Sørskogen var det herlig solskinn. Men jeg var for sliten til å ta orke å ta de virkelig gode bildene. Jeg tok vel bilder mest for å bevise at jeg hadde vært der. Teit? Ja!