For hyggens skyld

Salige Dave Allen hadde i sin tid en herlig monolog om hvordan et vesen fra verdensrommet ville spørre en jordboer om alkohol. Fritt etter min egen hukommelse:

• Smaker det godt?
• Egentlig ikke!
• Er det sundt?
• Overhodet ikke!
• Blir man i bedre humør?
• Nei, som oftest blir man bare deprimert.

Etter diverse andre tilsvarende spørsmål og svar, ville den ikke-jordiske vite om hvorfor folk på jorden likevel drikker så mye alkohol. Svaret var som forventet:

• For the pleasure!

Dette kan kanskje sammenlignes med skituren i Lillomarka 2. juledag. Det var kaldt, det var surt, og det var isete. Selv hadde jeg klister på skiene mine, hvilket gjorde at skiene villig beholdt mye av det som var blåst ned i løypene. Jeg fikk med meg to andre, hvorav en hadde håpløst bakglatte ski. Å prøve å presse ut kaldt klister på kalde ski i kuldegrader, er bortimot håpløst. Det ble mange oppoverbakker på hjemturen hvor han bare gikk og bar på skiene. Vi kom oss fra Grorud til Linderudkollen og tilbake. Ingen lang tur med tanke på distanse. Men det tok sin tid. De lampene som dagen før lyste når sola skinte, var selvsagt mørke når det ble mørkt. Vi ble alle slitne. Et par av oss hadde også diverse småfall underveis. Så kan man lure på hvorfor vi gadd? Svaret må også her være:

• For the pleasure!

Alt i alt ble det en av de morsomste skiturene jeg og de har hatt dette årtusenet.

PS1: Men det bør legges til at så langt har ingen av oss orket noen senere skiturer! Det ble liksom nok for i år

PS2: Det var ikke ofte vi så sola. Som oftest gjemte den seg bak trær, skyer eller horisonten. Men bildet til høyre viser et herlig sampill den på et tidspunkt hadde med noen skyer. Nesten som en lysfontene?