Opplysende i Filmens hus

Etter besøket i Fotografiens hus, var det tid for Filmens hus. Bokstavelig talt opplysende

Vi fikk en meget god omvisning om filmens historie. For meg var det spesielt gøy å se presentasjonen av Ivo Caprions verker. For tre uker siden besøkte jeg nemlig blant annet ei lita jente som hadde fått sansen for Karius og Baktus. Et eller annet sted, i en eller annen bod, har jeg vel fortsatt liggende den gamle 45-plata med disse to. Men denne jenta hadde selvsagt en CD jeg fikk høre på. Vel verdt et gjenhør!

Senere lastet jeg ned filmen. Og, vel, selve filmen har nok tapt seg litt. Nå virket figurene både stive og livløse. Synkroniseringen med stemmene, var også dårlig. Men, bevares, det er fortsatt gøy å se filmen igjen; gang på gang.

Gøy var det også å se det jeg antar er originaldukkene:

PS1: Det vil si i filmen har de nok brukt flere hoder!

PS2: Og for å svare på spørsmålet jeg ikke klarte å svare på for tre uker siden:

• Karius er han til venstre; den kyniske storebroren med svart hår.
• Baktus er til høyre; den evig optimistiske lillebroren med rødt hår.

Og det er Baktus som har den infame hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-hi-latteren