Når best ikke nødvendigvis er best

Aftenposten har en artikkel med følgende overdrevne overskrift:

Niåring best av 24.000 amatører

Sitat:

Ni år gamle Charley Hull har spilt golf siden hun var to år. Denne uken var hun best av 24.000 spillere fra 1300 britiske klubber.

Så leser man litt videre, og finner:

I sterk vind på Turnberry i Skottland scoret niåringen 28 stablefordpoeng.

Det som journalisten ikke har fått med seg, eventuelt velger å overse, er at poenget med stablefordpoeng er at alle spillere har fordeler tilsvarende sine ferdigheter. Det er da handikapet kommer inn i bildet. Jo lavere handikap man har, dess færre slag må man bruke for å slå en som har høyere handikap.

Siden jenta hadde handikap på 26, ville hun grovt sett kunne bruke 26 ekstra slag på 18 hull i motsetning til en med 0 i handikap.

Men at en ni år gammel jente har 26 i handikap, er jeg derimot mer imponert over. At hun med slikt handikap klarte 28 poeng, er ikke så imponerende. Spiller man i henhold til sitt handikap, vil man klare 36 poeng. Gjør man det bedre, vil man senke handikapet. Én eller flere runder med betraktelig dårligere resultat, gjør at man kan eller skal skrive opp sitt handikap.

PS1: Det at hun vant med 28 poeng, tyder på at forholdene var vanskelige. Den sterke vinden kan ha vært en fordel for henne. F.eks. kan det lønne seg med korte slag på slike dager.

PS2: Men ikke skjønner jeg hvordan  23.998 spillere endte opp med maksimalt 27 poeng. Det tyder vel på at den siste konkurransen var en finale med begrenset antall spillere?

PS3: Det kom i artikkelen frem at konkurransen kun var for jenter/kvinner. Men siden det er snakk om stableford, så er vel akkurat det irrelevant