Jentelek

Jeg skjønner meg ikke helt på jenter; ikke kvinner heller. Stort sett alt som har å gjøre med feminine homonoider, er et mysterium for meg. Se bare på det som skjedde på Stovner bibliotek i dag!

I avisrommet satt jeg og to andre menn og passet våre saker. Vi satt ved hvert vårt bord. Dermed var det fem ledige bord igjen. Inn fra selve biblioteket kom en fem-seks jenter.

- Bla, bla, bla, høylytt gjennom avisrommet og inn på lesesalen. Og der forsatte de: - Bla, bla, bla, ha, ha, ha!

Det så ut som de alle var i godt humør. Ei jente kom så inn i avisrommet, bort til fyren foran meg og spurte om hun kunne sitte ved siden av ham. Og det fikk hun selvsagt lov til. Hun ble sittende der noen minutter og lese det som tilfeldigvis lå bordet. De andre jentene tydeligvis syntes tydeligvis dette var veeeeldig morsomt:

- Bla, bla, bla, knise, knise, knise, ha, ha, ha, bla, bla, bla!

Så reiste hun seg opp, og forsvant sammen med de andre. Hva skjedde? Et slags rituale? En kvinndomsprøve? Et veddemål på om hun tørte å sette seg ved siden av en vilt fremmed mann? Og hvordan skal jeg tolke det bitre faktum at hun valgte en noget eldre gråhåret fyr fremfor meg