BLOGG; rhj

Den første boka til forfatteren av Da Vinci Code:

Dan Brown: Digital fortress

Minneverdige ting fra de gule lappene jeg satte inn underveis:

• Side 32: Det var ikke spesielt troverdig med en seks etasjer høy superdatamaskin.
• Side 36: Forfatteren sammenligner 10¹²⁰ med antall grain of sand på en three-mile beach. De sandkornene må være temmelig små
• Side 69; sitat: Computer viruses were as varied as bacterial virues. Bakteriske viruser
• Side 182: Heltinnen får opp ERROR CODE 22, og hun flipped through the SYS-OP manual, scanning the list of error codes. De fleste operatører, i hvert fall på det nivået, ville vel sjekke slikt direkte på maskinen?
• Side 497: Det kommer frem at Nagasagi-bomben ikke brukte plutonium, men uran i likhet med bomben over Hiroshima. (U238 i stedet for U235.) Hvis det er korrekt, er det stikk i strid med absolutt alt annet jeg har lest.

Ellers? Ikke av de bøker jeg vil lese en gang til. Hverken plottet eller personene var troverdige. Litt merkelig at de skildrer det som en katastrofe hvis de ender opp med noe som antageligvis er tilfelle den dag i dag. Dvs. at stort sett alle har tilgang til krypteringer som dagens supermaskiner ikke kan bryte. Det virker også som om forfatteren totalt har glemt engangskoder. Slike vil det vel aldri være mulig å knekke?