Når det blir grønt i skog og mark

Kiwi har åpnet et nytt supermarked på Romsås. Rent og pent og alle hjulene på de nye handlevognene går dit de skal. En stor fordel med denne butikken, er at man slipper å betale pant for handlevognene. Det er irriterende å måtte passe på at man andre steder har en tikroning i lommeboka. Ja, jeg vet at det finnes sånne reklamegreier man kan ha på nøkkelknippet. Men det er også irriterende. Spesielt irriterende er det med Rema 1000 som på Haugenstua har to forskjellige størrelser på handlevognene. Du får ikke en stor inn i en liten. En gang måtte jeg sette en stor handlevogn opp-ned oppå en liten for å få tilbake tier’n min. Pussig nok har Rema 1000 på Grorud ikke et slikt system. Det er også grunnen til at jeg ved storhandel alltid velger den butikken fremfor Meny-butikken på samme sted. (For småhandel er det like greit med handlekurvene man bærer med seg.) Men jeg innser jo fornuften bak systemet med panten. Kundene setter selv på plass alle handlevognene slik de bør gjøre. (Så fremt man altså ikke må sette dem oppå hverandre.) Butikken reduserer også risikoen for at vognene blir borte. Bildet fra Romsås sist torsdag er et godt eksempel på dette problemet. En tier i belønning ville kanskje frista noen til å ta med vogna tilbake?

Så hvorfor irriterer jeg meg over noe jeg ser fornuften i? Kanskje fordi jeg blir tvunget til å gjøre jobben til de ansatte? Jeg føler meg liksom utnyttet. Så herved et forslag til de som har ansvaret for slike systemer:

• La kundene få noe igjen!

Om det er kulepenner, reflekser eller skrapelodd, spiller ikke så stor rolle. Men la det være en liten gave som finansieres av at de ansatte slipper å rydde og at vogner ikke blir borte. Det skal ikke mer til for å glede diverse enkle og lettirriterte kunder