2005-03-08

Bli ikke gammel og syk i Norge!

Dette rådet fikk jeg av ei dame jeg traff sist torsdag, 3/3-2005. Hun var trivelig, men omstendighetene var ikke fullt så trivelige.

På vei hjem fra Stovner så jeg en dame som stod fast i en rullestol langsmed veien. Det ene hjulet hadde punktert, og hun kom seg ikke videre. Jeg fikk hjulpet henne inn på fortauet, og prøvde deretter forgjeves å få noe fyllmasse inn i hjulet. Så fikk jeg høre hvordan hun prøvde å ringe rundt til bydeler, kommunen og hjelpemiddelsentralen. Ingen ville hjelpe!

Alle hevdet at dette var noen andres oppgaver. Et sted hadde tidligere hatt slike hjul på lager, men nå fikk de ikke lov til det. Et annet sted foreslo de at hun skulle ringe Falken.

Dette var altså offentlige ansatte som fikk telefon fra en sytti år gammel dame som stod fast med rullestol utendørs på en av årets kaldeste dager. Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan de hadde mage til bare å legge på. Greit nok at dette hjulet rent formelt ikke var deres oppgave. Men gikk det ikke an å prøve å hjelpe dama? Be om å få ringe tilbake etter at de selv hadde prøvd å finne frem til de ansvarlige? Som skrevet, var det kaldt. Dama begynte å fryse, og det var klart at hun måtte inn i varmen. Jeg hjalp henne ned bakken mot Shell-stasjonen på Grorud. Etter ca. hundre meter kom det en fra bydelen. Han klarte heller ikke å fikse hjulet. Det ble en ny ringerunde.

Han fikk bl.a. ringt med noen som hadde hatt ansvaret for slikt tidligere. Men de henviste til noen nye bestemmelser. De som i følge de nye reglene skulle overta ansvaret, viste til at de nye bestemmelsene ikke var vedtatt ennå.

Fyren fra bydelen klarte til slutt å spore opp en som skulle komme med et nytt hjul. Jeg forsatte trillingen av dama ned til bensinstasjonen. De ansatte hadde full forståelse for at hun måtte få lov til å sitte inne i varmen og vente. Jeg sørget for at dama fikk kjøpt både kaffe og noe godt å tygge på. Vi utvekslet telefonnumre, og jeg gikk deretter hjem. Man kan vel si at i likhet med de offentlige ansatte, overlot også jeg ansvaret til noen andre!?

PS: Senere ringte jeg med dama for å høre hvordan det hadde gått. Jo, da, fyren som lovte å komme, han kom etter ca. en halvtimes tid. Hjulet ble fiksa, og dama kom seg hjem.

Kommentarer:
Dette er desverre hverdagen for oss rullestolbrukere!
Prøv å få fatt i hjelpemiddelsentralen etter kl 15:30.....dødfødt!!
 
Legg inn en kommentar



Koblinger til dette innlegget:

Opprett en kobling



<< Start

This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Abonner på Innlegg [Atom]